
Gentukling med pausefisker
Kan man genetisk dyrke frem en übermusiker? Pausefiskene er bandet med alle svarene.
– For ethvert kulturfenomen ligger det et stykke biologi i bunnen. Kultur uten biologi eksisterer ikke.
Pausefisk Glenn-Peter Sætre, doktor i evolusjonsbiologi, virker sikker i sin sak. Sammen med de andre medlemmene i Norges kanskje høyest utdannede poprockband, er han på Skuret Kulturpub for å ta den obligatoriske lydsjekken. Senere på kvelden er det releasefest for debutplata «Bare et sår», men i øyeblikket er bandet engasjert i diskusjon om genetikk, mutasjoner og musikk.
– Kan vi dyrke frem übermusikere?
– Vi kan eventuelt gjøre noe med neste generasjon, tror Ole-Henrik Brekke, doktor i cellebiologi.
Mozart gjennom mutasjon
Trekkspiller Jens Ådne Haga, nettopp ferdig med hovedfag i evolusjonsbiologi, kaster seg inn i diskusjonen og formulerer en teori på sparket:
Hvis flere gode musikere får flere barn enn de dårlige musikerne vil musikken etter hvert bli bedre. Jens Ådne Haga, trekkspill-spiller i Pausefiskene
– Hvis flere gode musikere får flere barn enn de dårlige musikerne vil musikken etter hvert bli bedre, med forbehold om at dette er arvelig, sier han.
– Det er derfor vi har en haug med unger, sier Brekke flirende.
Selv tok han med sine på årets Roskilde for å forme smaken deres. Mens den typen musikalsk utvikling bare er kulturelt betinget, er det biologiske også en faktor.
– Kan man mutere frem bedre musikalske egenskaper i mennesker?
– FOX P2-genet er jo et musikkgen, et rytmegen, forteller Haga.
Genet er sterkt forbundet med blant annet musklene i talefunksjonen vår, og har visstnok hatt direkte innvirkning på vår evne til musikalitet. I følge Sætre kom genet inn i bildet en eller annen gang etter at vi skilte lag med sjimpansene.
– Det kan kanskje være på det tidspunktet man begynner å finne kulturelle minner som primitive trommer og fløyter.
Kloning av trommiser
Haga bekrefter at dette genet kan styrkes, og forklarer velvillig hvordan:
– Det er mulig å ta ut vårt FOX P2-gen og sette det inn i for eksempel en mus. Det vil kanskje øke hastigheten på noen typer muskler, og dermed vil vi kunne måle effekten av genet, sier han.
For Sætres datter, medvokalist og biologistudent Helene, må det faglige utbyttet av et slikt band nødvendigvis bli gedigent. I bakgrunnen har trommis Joao Lobo etter hvert begynt å få sving på trommesettet, han varmer opp med en småfinurlig rytme. Joao, en definitiv innehaver av mye FOX P2.
– Kanskje dere kunne krysse Joaos gener med en mus?
Brekke titter bort på Joao, ler litt, ser ham kanskje for seg med Mikke Mus-ører. Men det virker ikke som tanken fenger.
– Det blir ikke noe pent syn, tror jeg.
Evolusjonsbiolog Sætre er enig, og setter den endelige spikeren i kista for drømmen:
– Dette er ikke et eksperiment jeg har lyst til å forsøke.