Lektorutdanning
Lektorprogrammet ved UiO har fortsatt opptakskrav
Det er positivt at Universitas setter søkelys på konsekvensene av å fjerne opptakskrav til lærerutdanningene. Men artikkelen «Seks av ti strøk i matte: – Alarmklokkene bør ringe», publisert 21. februar, inneholder flere feil.
Temaet i artikkelen omhandler den høye strykprosenten på nasjonal deleksamen i matematikk i grunnskolelærerutdanningene, blant studenter som er tatt opp til studiet uten minstekrav til matematikkarakter. Dette er uten tvil bekymringsfullt, men i artikkelen brukes begrepet «lektorstudenter» om disse studentene og «lektorutdanning» om studiet de går på.
Universitas har klart å blande sammen to typer lærerutdanning.
Universitas har klart å blande sammen to typer lærerutdanning.
Grunnskolelærerutdanning tilbys blant annet på OsloMet og utdanner lærere for 1.–7. trinn eller 5.–10. trinn i grunnskolen. Lektorutdanning tilbys blant annet på Universitetet i Oslo og utdanner lærere for ungdomsskolen og videregående skole.
Den nasjonale deleksamenen som omtales i Universitas, er kun i grunnskolelærerutdanningene. Det er også i stor grad grunnskolelærerutdanningene som har søkt om å få fritak fra de nasjonale opptakskravene til lærerutdanning.
Lektorprogrammet ved UiO har ikke søkt fritak fra opptakskravene. Lektorstudentene studerer fag på høyeste nivå sammen med andre bachelor- og masterstudenter på universitetet, og de skal forberedes på å undervise de eldste og mest faglig sterke elevene.
Derfor bør lektorstudentene ha et visst minimum av forkunnskap og faglig nivå når de begynner. Søkere til lektorprogrammet ved UiO må også i år ha minimum 35 skolepoeng, 3 i norsk og 4 i matematikk, eller minimum 40 skolepoeng, 3 i norsk og 3 i matematikk.
Når Universitas omtaler grunnskolelærerutdanning som lektorutdanning, skaper det et misvisende bilde av både opptakskravene og situasjonen ved lektorprogrammet. En mer presis begrepsbruk er nødvendig for en opplyst debatt om lærerutdanningene.
