Homo på pensum

– Flere og flere forsker på homotemaer i Norge. Nå er vi kommet så langt at vi kanskje bør institusjonalisere homoforskningen, sier Turid Eikvam (53), kriminolog og homoforsker.

Siden 1986 har Universitetet i Oslo hatt et eget senter som tilbyr kurs innenfor kjønn- og kvinneforskning. I tillegg har artikler med feministperspektiver inntatt pensumlistene i mange fag. Nå står homoforskningen og banker på den samme døren. 31. oktober skal homoforskerne med Eikvam i spissen arrangere et møte for å drøfte hvordan de skal få homoforskningen inn på pensum i flest mulig fag.

– Vi vil forsøke å piple inn både her og der, sier Eikvam.

Inntil nå har en hindring vært at det ikke har eksistert så mye norsk homoforskning i bokform. Men denne bokhøsten har vært særdeles fruktbar for akademiske homser og lesber. Høydepunktet er antologien

Norsk Homoforskning som ble lansert i forrige uke, der Turid Eikvam er en av fire redaktører.

Boken er en samling av 17 artikler innenfor fagområder som litteratur, historie, jus, teologi, psykiatri, medisin og sosiologi. Historieprofessor Øystein Rian tar for eksempel for seg homoseksualitet i Norge fra vikingtiden frem til 1930-tallet. Universitetsbibliotekar Jan Olav Gatland skriver om homoseksualitet i norsk litteratur, mens etnolog Tone Hellesund skriver om den norske peppermø 1870-1940 under tittelen «Lesbisk, skeiv eller bare kjedelig?»

Kan bli gettopreget

Turid Eikvam har sammen med sosiolog Marianne C. Brantsæter siden 1992 drevet Nettverk for forskning om homoseksualitet med base på Domus Nova. En gang i måneden gjennom ni år har norske og utenlandske homoforskere og studenter blitt invitert for å snakke om det de driver med – og så godt som samtlige av forfatterne til den nye boka har vært innom.

– I begynnelsen var vi veldig usikre på om det fantes nok innledere som vi kunne invitere, men vi klarte det på et vis. I dag er tilbudet større enn det vi kan ta i mot, sier Eikvam.

Høydepunktet i nettverkets historie var den store Homoforskningskonferansen som ble holdt ved Domus Nova i fjor.

– Den viste at forskningsfeltet hadde fått en viss bredde, vi var ikke lenger en liten menighet der alle var enige om alt, sier Eikvam.

Nå som boka er lansert mener Eikvam at nettverket har vokst seg stort nok til å ta et skritt videre. Eikvam ser for seg to løsninger. Enten et eget senter, av samme modell som Senter for Kvinneforskning. Eller etablering av egne fagmiljøer ved etablerte institutter på for eksempel universitetene i Oslo og Bergen, der det kan drives både forskning og undervisning i homse- og lesbestudier. Slike gay- and lesbian-studies har vært et tilbud ved mange amerikanske universiteter i en årrekke.

– Jeg er foreløpig usikker på hvilket av disse løsningene jeg tror er best. Et senter kan lett bli for getto-preget, sier Eikvam.

Greit med homopensum

– Å få homoperspektiver inn på pensum vil vel antageligvis være det greieste. I en del fag vil det være naturlig, på samme måte som vi i dag har kvinneforskningsperspektiver, sier kommende rektor Arild Underdal når han blir presentert for planene.

Forslagene om å opprette et eget senter eller vekttallskurs i homostudier forholder Underdal seg mer avventende til.

– Det er forslag det er verdt å tenke over. Samtidig er det ikke bare bare å opprette nye sentre, sier Underdal.

Grunnfagsstudenter i kriminologi har allerede fått en forsmak på hva som kan vente andre studenter. Ragnhild Hennums artikkel om lesbiske og homofiles rettsstilling står på listen over det man kan legge opp som alternativt pensum.

– Men Turid Eikvam, er egentlig homoforskning interessant lesestoff for heterofile?

– Ja, det er den, fordi vi stiller en del spørsmål som setter ting på hodet. Homoforskningen kan berike, belyse og gi ny forståelse til de fleste fagområder, sier Eikvam.

Teologisk homoforskning

Homoforsker og teologiprofessor Halvor Moxnes (57) mener teologi er et slikt fagområde. Han trekker frem saken med Jan-Olav Henriksen på Menighetsfakultetet, som nylig måtte bytte jobb fordi han ikke tok avstand fra homofilt partnerskap.

– Denne saken viser at homospørsmålet fortsatt er veldig aktuelt og et sentralt tema innenfor kirken, når forskningsresultater fører til at en person får yrkesforbud ved en statsfinansiert institusjon, sier Moxnes.

Han har selv bidratt til antologien ved å skrive om homofili-debatten i Den norske kirke fra 1950 til 2000.

– Jeg mener i all ubeskjedenhet at den bør inn på pensum både i teologi og kristendomskunnskap, sier Moxnes.

Også han er usikker på hvor homoforskningens fremtid ligger. I dag har han og to andre homoforskere ved Universitetet, Øystein Rian ved Historisk institutt og Nils Axel Nissen ved Institutt for britiske og amerikanske studier, et visst samarbeid på uformelt nivå. Men Moxnes mener dette ikke er nok.

– En mulighet er å opprette et forum for veiledning på hovedfagsnivå, der fast ansatte, hovedfagsstudenter og stipendiater kan samles og drive et slags uformelt samarbeid, sier Moxnes, som har publisert homoforskningsartikler siden 1970-tallet.

Han mener målet på lavere nivå bør være et eget 10-20-vekttallskurs i homse- og lesbestudier. Faglig kunne det knyttes til kjønnsstudier ved Senter for kvinneforskning.

Skeiv bokhøst:

I høst har det kommet hele tre fagbøker som tar for seg homo- og kjønnsperspektiver. Men Norsk homoforskning er den eneste som er pensumaktuell i denne omgang.

Homo/Hetero

av Nils Axel Nissen

Norsk Homoforskning

Marianne C. Brantsæter, Turid Eikvam, Reidar Kjær og Knut Olav Åmås (red.)

Lei av kjønn

Dag Øistein Endsjø og Helge Svare (red.)