
Ikke bare-bare
Hvem faen er det som sniker rundt og fiser i barene på Chateau Neuf?
Det Norske Studentersamfund (DNS) opplever medlemsrekord og arrangementene på huset er godt besøkt. Men besøkende får ikke øl; De frivillige bartenderne vil ikke jobbe. Så for å tilby det folket vil ha drives Glassbaren og Bokcaféen inntil videre med lønnede bartendere. Den velbrukte metaforen for slikt lyder: De tisser i buksa for å holde varmen.
Situasjonen er prekær, ingen tvil om det. Glassbaren og Bokcaféen måtte holde stengt ved anledninger i oktober. Avtroppende DNS-formand Fredrik Kvåle Dørum sa i Universitas forrige uke at dette har ført til omsetningssvikt. Omsetning schvomsetning, det tror jeg Dørum er enig i. Det viktigste er at når noen kreker ræva si til usentrale Nøff etter endt studiedag og møter stengte dører i baren, er det et tidsspørsmål før huset har plassert seg selv på sidelinjen. Høflig sagt, er dét uheldig for DNS som under vårrengjøringen reduserer sin kommersielle utleievirksomhet og pælmer ut leietakeren Thalia teater for å bruke storsalen mer til frivillig studentaktivitet.
Det skjedde i hine fine tider at man ommøblerte bemanningen på studentenes storstue. I 2005 hadde man drøyt hundre personer som gladelig jobbet gratis på konserter fordi det var sabla gøy. Det var simpelthen ikke nok jobber å tilby. Intensjonen var god da en bestemte at disse i tillegg kunne ta over skjenkeansvaret til studentforeningene Bokcaféen og Glassbaren. Nå fikk de konsentrere seg om selve arrangementene sine. Studentforeningen Tappetårnet fikk ansvaret for all bardrift som var rettet mot studenter.
I dag sliter dessverre Tappetårnet. Foreningen disponerer omtrent 50 bartendere. Vi kjenner dem på t-skjorten: «Frivillig på jobb.» Disse jobber i snitt én til to vakter i måneden. Men foreningen skal dekke rundt 60 vakter i uka. Du trenger vel ikke være Einstein for å skjønne at de frivillige ikke føler samme helhetlig tilhørighet til stedet som da de frivillige var hele stedet. Tappeproblemet tårner seg derfor opp for skjenkeforeningens styre som så langt har brettet opp ermene. Men bare fram til forrige mandag – da brettet de ned ermene. Tappetårnet bemanner heretter bare de øvrige barene, rundt 30 vakter i uka. Den mengden går sånn akkurat.
Da generalforsamlingen i DNS 17. november vedtok å lønne bartendere var det som en midlertidig løsning. Inntil frivilligheten setter inn igjen. Som om sånt svinger med årstidene.
Det har kommet mye bra fra generalforsamlinger i DNS den siste tiden: Ønsket om klare begrensninger for reklame i husarealene og reduksjon av utleie til aktiviteter som ikke er for studenter. Sagt i klartekst: Cash is not king. Så hvordan i huleste kan generalforsamlingen være så inkonsekvent at den privatiserer skjenkingen?
Det er lett å forstå at Fredrik Kvåle Dørum er lei av å steppe inn som bartender. Det er lett å forstå Studentersamfundets ønske om å skåne et tjuetalls foreninger for bararbeid når de egentlig ønsker å drive med teater, debattarrangementer og radiodrift. Lønnen innføres også skånsomt. DNS ønsker bartendere som er studenter og aktive i minst en studentforening, så det blir ikke tjukt med svensker bak baren. Men i denne pressede situasjonen burde generalforsamlingen holdt hodet kaldt. Om frivillighet er målet, bærer det galt av sted når et økonomisk incentiv introduseres i det som skulle være et frivillig miljø med god idealistisk stemning og med sosialt samvær og aktivitet som lønn i seg selv. Og hvor lang tid vil det ta før lydteknikeren synes dette er urettferdig, hun ville vel også fått lønn om hun jobbet på Mono?
Da representanter fra Studentersamfundet i Trondheim besøkte Chateau Neuf i høst, ble de overrasket over å se så løs organisering i barene. I barteland må frivillige binde seg for tre semestre og jobbe minst én dag i uka. Møter du ikke er du teit. Sånn knytter man nyrekrutterte til miljøet og skaper et solid nettverk. Sånt blir det også ildsjeler av. På Chateau Neuf tar man en vakt om det passer.
Hvis kroken må på døra en kveld eller to, er det et rakrygget politisk standpunkt om at man på DNS ønsker frivillig drift, kompromissløst.
To ting må gjøres for å løse denne floka: På medlemsmøtet i starten av desember må foreningene ta ansvar. I denne situasjonen bør de stille personell til barene – spesielt når de har arrangementer. Hvis kroken må på døra en kveld eller to, er det et rakrygget politisk standpunkt om at man på DNS ønsker frivillig drift, kompromissløst. Videre må det lages et levedyktig arbeidsmiljø med bedre inkludering av frivillige til Bokcaféen og Glassbaren. Hvis det betyr at disse foreningsstyrene trekker seg, så greit. Det er nemlig imperativt at de frivillige har en helhetlig ansvarsfølelse.