Indiepusherne

STUDENTRADIO: – Vi går inn for å pushe frem små Oslo-band, men også mindre band fra Norge generelt. Band som fortjener oppmerksomhet og som lager musikk som de store kanalene ikke gidder å spille, sier musikkredaktør i Radio Nova, Ann Kristin Traaen.

Med sin musikkprofil fører Radio Nova seg inn i rekken av studentradioer både her til lands og i utlandet som velger å fokusere på relativt ukjente band når de setter opp spillelistene sine. Studentkanalene selv mener de derfor ofte ender opp med å spille artister før de slår igjennom og får spilletid av de større radiostasjonene.

Traaen forteller at det er et ønske om at flere skal få vite om «all den bra musikken som finnes der ute». Det er det som ligger bak musikkvalgene i Radio Nova, et mål om å presentere noe noe nytt for lytterne. Og responsen fra bandene som nyter godt av oppmerksomheten, er god.

– Det virker som om små band er takknemlige når vi lister dem. Vi pleier å informere bandene om at de har blitt listet, og da er det alltid stor stas, sier Traaen.

Samme policy i Bergen

Også Studentradioen i Bergen prioriterer lokale band. Ansvarlig redaktør Øyvind Lysebo Ekelund mener Bergen er velsignet med et bra musikkmiljø, og at det dermed er mange gode lokale artister å velge mellom for studentradioen.

– I hvor stor grad vi skal fokusere på lokale band i forhold til andre debatteres kontinuerlig. Men når det kommer noe nytt lokalt, tar vi det med til vurdering. Er det bra nok kommer det med, sier Ekelund.

Han forteller at mindre artister kan være flere ganger innom radiolokalen deres før du får høre dem på nasjonal radio. Det er den for tiden mye omtalte rapperen Lars Vaular et eksempel på.

– Han har vært en gjenganger i hip hop-programmet vårt i flere år. Det finnes et You Tube-klipp fra 2006 der Vaular «freestyler» i studioet vårt. Det var før han slo igjennom på landsbasis. Det klippet har nå plutselig fått mange seere, forteller Ekerlund.

Det er en anerkjennelse av deres musikkvalg når band som først ble spilt på studentradioen, dukker opp på større kanaler, mener Ekelund.

– Det viser at vi sitter på en veldig detaljert lokal kompetanse som de store, nasjonale kanalene ikke har mulighet til å ha i hver enkelt by, sier han.

Tidlig ute med Kråkesølv

Også Radio Nova har erfaringer med å være tidlig ute med musikk som etter hvert spilles mye på de nasjonale kanalene. Bodø-kvartetten Kråkesølv har vært en av de store snakkisene i media det siste halve året. Bandet blir spilt jevnlig på NRK P3, og de fikk gode kritikker for debutskiva som kom i november i fjor. Men for Radio Nova har Kråkesølv vært et kjent band lenge. Radiokanalen intervjuet bandet allerede under deres første konsert i Oslo i januar 2009, og valgte da også å gi deres første utgivelse, en EP som kunne lastes ned gratis fra internett, fast spilletid.

– Det var en frivillig som plukket opp Kråkesølv. En av grunnene til at vi valgte å liste Kråkesølv, er at de lager popmusikk som også har eksperimentelle elementer som ikke så mange andre bruker, forteller redaktør Traaen.

De frivillige bestemmer

Nettopp de frivillige er drivkraften i Radio Novas musikkvalg. Traaen forteller at hvilken musikk de velger å spille, i stor grad kommer an på de frivilliges musikksmak. Ved å delta i musikklivet og være ivrige konsertgjengere, plukker de opp musikken som rører seg i Oslos undergrunn.

– De aktive i musikkredaksjonen er oppdatert på det som skjer i Oslo, og går på masse konserter, sier Traaen.

Låtene som de graver frem, stemmer de over på musikkmøtet som holdes annenhver uke.

– Resultatet blir sju nye låter på A-lisa. B-lista er ofte en blanding av eldre og nye låter, sier Traaen.

Studentradio stort i USA

I USA er studentradioene, eller «college radio» som det heter der borte, kjent for å være trendsettere i det amerikanske musikkmarkedet. Atlanta-kanalen WRAS regnes for å være en av de viktigste. De kan skryte av å ha hjulpet artister som R.E.M., Outkast og Deerhunter med å slå igjennom.

– Vi spilte musikken deres før de ble store. WRAS er viktig for å løfte frem nye artister. Andre radiokanaler går til oss når de skal fortelle om hva som rører seg hos studentradioene, sier Tyler McGoff, sjef i WRAS.

Men McGoff forteller at det ikke nødvendigvis er et mål å være først ute med ny musikk.

– Hovedmålet vårt er å gi lytterne mange forskjellige nye artister som de ellers ikke ville blitt eksponert for, sier han.

Den viktige posisjonen til studentradioene i USA har vart gjennom flere tiår. Nordmannen Arnstein Friling var aktiv i radioen ved Universitetet i Idaho på slutten av 80-tallet, og forteller at det var en veldig stor tid for amerikansk studentradio.

– Da var musikken veldig radioorientert. Hele grungebevegelsen på 90-tallet stammer fra «college radio». Soundgarden var kjempepopulære på studentradio før de ble spilt av de nasjonale kanalene, sier Friling.

Utadvendte amerikanere

Friling mener amerikanere generelt er flinke til å være kommersielle og presentere materiale, og at det var noe som også preget studentradioene i USA. Han tror at det er noe de norske studentradioene kan bli bedre på.

– Jeg gjetter at de i Norge ikke er så gode på å nå ut til folk og la dem vite hvem de er og hva de står for, sier Friling.

Traaen i Radio Nova medgir at de kunne vært mer synlige.

– Vi er ikke så flinke til å fortelle folk at vi har vært med å «breake» band. Vi har snakket om å bli synligere, for eksempel ved å arrangere flere konserter der vi presenterer mindre artister, sier Traaen.