Kamp uten krigere

– Ungdom har flyttet seg fra å demonstrere organisert på gata til å diskutere mer sivilisert på kafé, og er derfor mindre synlige i bybildet. Interesse og engasjement kan ikke måles i medlemstall, mener Maria S. Walberg, leder for 1600 medlemmer i Ungdom mot EU.

Eksklusiv debatt

Walberg vil ikke være med på at ungdom er mindre engasjerte i politiske spørsmål enn før, og får støtte av Europeisk ungdoms Ingrid Langerud.

– Det er stort engasjement blant ungdom, det ser vi når vi besøker videregående skoler og andre ungdomsinstitusjoner. Problemet er at EU-debatten de siste årene bare har vært forbeholdt de få, og at ungdom derfor føler at de ikke har noe å si, sier hun.

– Så problemet ligger i at partilederne ikke tar opp temaet?

– Ja, taktiske hensyn til samarbeidspartnere og partifeller burde ikke stå i veien for spørsmålet. Det viktigste for oss er å få debatten opp og fram i lyset, uansett utfall. Det er vanskelig å måle interessen når det ikke foreligger en debatt, påpeker Langerud.

400 000 nye stemmer

Alle tenkelige innenrikspolitiske koalisjoner har sterke indre EU-spenninger, og også innad i partiene er det uenighet om spørsmålet. I dagens koalisjonsregjering er Høyre for medlemskap, mens Kr.F. og Venstre er mot. I opposisjon forsøker Ap å få til et formalisert samarbeid med Sp og SV, en koalisjon som bare kan fungere forutsatt at EU-spørsmålet ikke tas opp.

– Det er helt klart utelukket at EU-spørsmålet kommer opp i denne stortingsperioden, men våre mål er langsiktige, sier Ingrid Langerud.

– Hva slags fremtidig regjering mener du er i stand til å ta det opp?

– Det er mulig det ikke blir politikerne som tar det opp i det hele tatt, kanskje må vi vente til folket tar saken i egne hender. Husk at 400 000 ungdommer har fått stemmerett siden 1994, og disse har muligens ikke samme synspunkt på EU som sine foreldre.

– Men hvor er disse ungdommene? Europeisk ungdom har jo bare 1000 medlemmer?

– Man kan ikke forvente at det skal gløde av engasjement når debatten ikke er på dagsordenen. Vi som jobber med det ser at ungdom er interesserte, og når spørsmålet kommer opp igjen vil også medlemstallene øke.

– Studentene engasjerer seg mindre og mindre i utenrikspolitiske spørsmål, hevder Jan Erik Grindheim, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo.

Han forteller at utvekslingsprogrammer som Erasmus og Sokrates er mindre populære enn før, og at studentene generelt ikke har noen positiv holdning til Europa. Politikernes uvilje til å ta opp EU-spørsmålet karakteriserer han som skremmende.

– Kjell Magne Bondevik er uegnet som statsminister fordi han legger lokk på en politisk debatt om det viktigste for Norge, nemlig forholdet til Europa, sier Grindheim.

– Kan dette være en årsak til at ungdom ikke er interesserte?

– Det er jeg sikker på. Bondevik sier at saken kommer opp når folket er modent, men det er politikernes oppgave å modne folket. Norge har et lavt politisk konfliktnivå i moderne tid, og det er naturlig at man ikke vil streve etter en situasjon som i 1972 der partier og familier ble splittet.

Hva mener vi?

1972: 53,5 prosent nei, 46,5 prosent ja

1994: 52,2 prosent nei, 47,8 prosent ja

2002: 53 prosent nei, 47 prosent ja

Kilde: Opinion

EU

– Forløperen Det europeiske kull- og stålfellesskap ble stiftet i 1951 for å hindre en ny krig mellom Frankrike og Tyskland.

– Det europeiske økonomiske fellesskap ble dannet mellom seks land ved inngåelsen av Romatraktaten i 1957.

– Tre «pilarer»; det økonomiske samarbeidet, utenriks- og sikkerhetspolitikk og justis- og politisamarbeid.

– Utvidet til å omfatte vedtaket om en økonomisk og monetær union i Maastrichtavtalen av 1991.

– Felles valuta innført i 12 av 15 medlemsland 1. januar 2002.

– Norge er tilknyttet EU gjennom EØS-avtalen.

EU-avstemningen i 1972

– Norge gjennomførte sin første EU-søknad i 1969, etter å ha trukket sine søknader i 1962 og 1967 fordi Storbritannia fikk avslag.

– Regjeringen Borten (1965-1971), en koalisjon bestående av Høyre, KrF, Venstre og Sp, sprakk da EU-spørsmålet kom opp. Ap-regjeringen Bratteli overtok.

– Folkeavstemningen 25. september 1972 endte med 53,5 prosent nei og 46,5 prosent ja.

– Regjeringen Bratteli satset alt på EU-spørsmålet, og måtte gå av.

Kilde: Hvem Hva Hvor 1973