Kontaktannonse for kunnskapsrike

WIKIPEDIA: – Det spesielle med denne konkurransen er at den skal få folk til å skrive ned viktig kunnskap til nytte for folket helt gratis, for så å bli bedømt etter kvaliteten på innholdet, sier Morten Haugen.

Han er bibliotekar og sakprosaforfatter, og sitter i juryen i artikkelkonkurransen som avsluttes i november. Han forteller entusiastisk om konseptet Wikipedia – hvor alle har muligheten til å bidra med kunnskap.

– Her har vi klart å kombinere noe vi ikke trodde var mulig – konkurranse og dugnadsånd!

Hemmelig bidrag

En av deltakerne i konkurransen er Kjetil Ree, masterstudent ved Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo. Han har også tidligere aktivt produsert materiale for Wikipedia.

– Jeg har skrevet alt fra økonomi til historie. Jeg begynte for noen år siden, og så var det så morsomt at jeg fortsatte. Jeg hadde brukt Wikipedia som leser, og etter hvert begynte jeg og rette opp i småfeil jeg fant. Derfra ballet det på seg, sier han.

Ifølge Morten Haugen er Ree i målgruppen over Wikipedia-skribenter de ønsker seg flere av.

– Vi blir veldig glade hvis folk fra universitetsmiljøet har lyst til å prøve seg. Det er viktig for allmennheten i Norge at det finnes folk som deler kunnskapen sin, sier Haugen.

Han mener også norske akademikere har stor nytte av å øve seg på å fremstille stoff på Wikipedia-måten.

Kjetil har bestemt seg for å skrive om Sveits, og forteller at han jobber kontinuerlig med bidraget sitt. Han er på langt nær ferdig, og venter til slutt med å slippe det.

– Jeg kommer til å vente til fristen nesten har gått ut. Det gjelder å holde kortene tett til brystet, sier Ree, som går for å vinne konkurransen.

– Aftenposten ikke bedre

Wikipedia er av mange ansett som en ubrukelig kunnskapskilde, spesielt ikke i forbindelse med oppgaveskriving innen akademia. Haugen mener det ikke nødvendigvis er Wikipedia-formatet det er noe galt med, og at folk lettere sluker det de leser i avisene. Selv mener han det oftere forekommer feil der enn i Wikipedia.

– Artiklene i Aftenposten leses av færre personer før de kommer på trykk enn det artiklene i Wikipedia gjør. Her kan alle som vet noe om emnet gå inn og presisere eller korrigere stoffet. Generelt sier man at hvis du kan stole på Aftenposten kan du også stole på Wikipedia, sier Haugen.

Han mener videre at det i større grad er den jevne nordmanns evne til kildekritikk som er problematisk, og at det er her problemet til Wikipedia synliggjøres.

– Det burde være en selvfølgelighet for alle å være kritiske i bruken av kilder. Kildekrikkens utfordring er der alle steder, men Wikipedia gjør det mer synlig – fordi du ikke vet hvem som er avsenderen. Likevel kontrolleres Wikipedia grundigere enn avisene, og grove feil vil sannsynligvis raskere oppdages i Wikipedia.

– Risikabelt

Haugen tror det kan føles problematisk for enkelte å publisere stoff uten å ha navn og tittel på trykk.

– Det er en risikabel gjerning for akademikere som er vant med høy status å skulle konkurrere med tenåringer. Det gir ikke anerkjennelsen de er vant med.

Ree er enig i at en slik konkurranse vil føles rart for personer som er vant med høy status, men mener samtidig at det er noe av det aller beste med å skrive for Wikipedia.

– Du begynner med blanke ark, og så må du vise at du duger. Det er ikke tittelen eller studiebakgrunnen din som nødvendigvis gjør deg til en god eller dårlig artikkelforfatter, sier han.

Morten Haugen håper at Wikipedia kan fange inn dyktige folk av alle slag, det er nemlig det som trengs for å gjøre leksikonet best mulig mener han.

– Vi tror at det fortsatt finnes mange potentielle skribenter og bidragsytere der ute, og en slik konkurranse kan være en fin måte og få dem med på. Vi vil understreke for folk at det er «deg og meg og vennene våre» som skriver i Wikipedia.

Lars Fr. H. Svendsen er filosof og ansatt ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere gått ut i mediene etter å ha blitt møtt med vantro og overraskelse, da han fortalte studentene sine at han ikke ville godta Wikipedia som kilde i arbeidene deres.

– Wikipedia er bortimot ubrukelig i akademia. Studenter ved universitetene har god tilgang til alternative og bedre kunnskapskilder, og bruken av Wikipedia bunner i ren og skjær latskap, sier Svendsen.

Han mener leksikonet kan fungere fint til privatbruk og hverdagslig surfing, og at det utpeker seg positivt for eksempel innen populærkultur. Likevel fester ikke Svendsen noen tillit til referanser der Wikipedia oppgis – rett og slett fordi han tror leksikonet i stor grad vedlikeholdes av amatører.

– Det har foregått en ekspertflukt fra Wikipedia, og «amatørene» har vunnet over ekspertene. Unge ufaglærte har i stor grad kommet inn og overkjørt dem som har tyngre fagkunnskap på området, sier Svendsen.

Han tror likevel det kan være positivt for mange å skrive artikler for Wikipedia. Det er god skrivetrening, og spesielt for studenter er det viktig. Likevel kommer ikke Svendsen til å ta artikler fra Wikipedia for god fisk:

– Jeg tror i utgangspunktet alltid mer på fagpersoner.