Blodbad i solveggen

Nordmenn har mange sterke påsketradisjoner. Vi reiser på fjellet, spiser Kvikk Lunsj, jakter påskeegg og leser, hører og ser på krim. Intet annet sted i verden finnes det en lignende kobling mellom høytid og sjanger. Påskekrim er et særnorsk fenomen.

At Gyldendal satt inn annonse for en ny roman i avisene palmelørdag 1923 regnes av mange som starten på den norske påskekrimtradisjonen. Annonsen stod på forsiden, som om bokens tittel var en nyhetsoverskrift. Bergenstoget plyndret i natt. Var det slik det begynte?

Bruker utdannelsen til krimromaner

– Nei, det tror jeg ikke, sier Hans Olav Lahlum. Historiker, politiker, sjakkspiller og krimforfatter.

Inspirert av en Blindernoppgave, begynte han å skrive krim ombord på Gjøvikbanen.

– En kvinnelig masterstudent på Blindern arbeidet med en oppgave om noen spennende menneskeskjebner fra andre verdenskrig, og da jeg satt på toget falt brikkene på plass. Jeg så for meg en alternativ historie for disse menneskene. Jeg bruker min historieutdannelse når jeg skriver krim. Historisk krim, sier Lahlum.

Det er ikke uvanlig at norske krimforfattere bruker sin utdannelse når de skriver. Karin Fossum bruker sin tid som sykepleier, økonomen Tom Kristensen skriver finansthrillere, juristen Chris Tvedt advokatkrim, psykiateren Torkil Damhaug psykologisk krim og operasangeren Øystein Wiik operakrim.

– De sier at det til og med er noen ute på bygda som skriver bygdekrim, men det nekter jeg å tro, sier Lahlum.

Liker å bli skremt

Krimlitteraturens suksess er verken et norsk eller et særnorsk fenomen. Den har sitt utspring i romantikkens lek med mysterier, og ønsket om lettlest underholdningslitteratur som gjorde seg gjeldende etter hundre år med folkeopplysning. Likevel hevdes det ofte at det var en nordmann som skrev den aller første kriminalromanen.

Mordet på Maskinbygger Rolfsen. Kriminalanekdote fra Kongsberg ble ført i pennen av Mauritz Hansen hele to år før Edgar Allan Poe, krimkongen, ga ut sin The Murders in the Rue Morgue i 1842. Siden har sjangeren blomstret på begge kontinenter, og det leses krim over hele verden.

– Vi lever regulære liv her i Norge. Alle har det trygt og godt. Det fører til blant annet utroskap og krimlesning, sier Lahlum.

– Men hvorfor liker vi å bli skremt?

– Fordi vi ikke blir redd i hverdagen. Jeg tror ikke vi egentlig liker følelsen av å bli skremt, heller det å bli glad igjen etterpå.

Verdens mest boklesende folk

Hva har så dette med påsken å gjøre? Noen sammenligner Jesu lidelse med et eneste stort krimplott. Andre klamrer seg til Bergenstoget. Lahlum har svaret.

– Det er jo en moderne tradisjon, men det er ingen logisk grunn til at vi skal lese så mye krim akkurat på denne tiden av året. Men vi er verdens mest boklesende folk, og vi har en sterk hyttetradisjon. Påskeferien er en institusjon i landet vårt, en tid for å slappe av. Det er nasjonal tradisjon som har vært selvforsterkende, blant annet fordi media alltid har latt seg fascinere av konseptet påskekrim, sier han.

– Det er 60 krimtitler som gis ut i Norge bare nå på våren. Nordmenn elsker krim, ikke minst ved påsketider, forklarer Anne-Kristin Strøm, manusredaktør i Juritzen forlag.

Strøm skrev hovedoppgave om krimlitteraturens anseelse. I oppgaven sammenlignet hun anmeldelser av krimlitteratur i tidsrommet 1975-95.

– Nordmenn leser krim for å slappe av, og har et slags forbrukerforhold til det, sier hun.

Sliter med anseelsen

Norsk krim bærer på et rykte som lavere litteratur enn annen skjønnlitteratur. Da Strøm skulle finne en veileder på Universitetet i Oslo som kunne hjelpe henne med å skrive om krim, var det mange som takket nei.

– I min hovedoppgave skrev jeg om hvordan anmeldere i norsk presse har en tendens til å skrive at en god krim er «noe mer enn en krim». Allerede i den formuleringen kan man mistenke at det ligger en nedvurdering av krimlitteraturen. Vi forventer å bli underholdt – og underholdningslitteraturen har ikke like høy status som de «seriøse» romanene, forteller Strøm.

Svenske Sjöwall og Wahlöö skrev på 1970-tallet krimromaner med politisk tilsnitt. Den bølgen nådde også over landegrensen.

– Norsk krim, ikke minst Gunnar Staalesen, begynte å ta opp samfunnsproblemer. I en brytningsperiode kan det se ut som samfunnskritikken ga krim høyere status. Men når den blir noe man forventer, svinger pendelen tilbake, og krim oppfattes igjen primært som underholdning, forklarer Strøm.

Mange av våre mest anerkjente forfattere har tatt en svipptur innom krimsjangeren: Ingvar Ambjørnsen, Lars Saabye Christensen og Frode Grytten har alle vunnet Rivertonprisen før de igjen henga seg til romaner, noveller og dikt. Men de fleste krimromaner står og støver i en hylle på påskefjellet, lest med stor entusiasme, med brett i paperbacken, og glemt for alltid.