Kritiske til karakterer

– Det er svært uheldig å bruke ECTS som primær karakterskala, sier prodekan for studier ved Juridisk fakultet (JF), Finn Arnesen.

Han er ikke den eneste universitetslederen som er skeptisk til det nye kvalitetsreformerte karaktersystemet.

– Den grunnleggende feilen er koblingen til ECTS, hvor det er meget sterke føringer på fordelinger, mener Knut Fægri, dekan på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet (MN).

Høsten 2003 entret kvalitetsreformen kunnskapens høyborg. Med på kjøpet fulgte et helt nytt karaktersystem, internasjonalt i snittet og normalfordelt. European Credit Transfer and Accumulation System (ECTS) er navnet på systemet Norge har adoptert. ECTS er egentlig et verktøy for å sammenligne karakterer mellom europeiske land. Vanligvis brukes det for å regne nasjonale karakterer over til ECTS, men her hjemme har vi latt mellomregningene ligge, og gir rett og slett karakterer som i teorien skal passe som hånd i hanske til omregningssystemet.

– Når vi skal bruke ECTS også som nasjonalt karaktersystem, gir det oss mindre frihet til å utforme egne retningslinjer, mener Asbjørn Rødseth, dekan ved Samfunnsvitenskapelig fakultet.

JF-prodekan Arnesen legger til at systemet bare gir mening for sammenligning, ikke for objektiv vurdering.

Fortsatt forskjeller

Med kvalitetsreformens inntog tok desimalkarakterene turen ned i vollgraven, og studentene fikk bryne seg på A, B, C, D, E, eller – Gud forby – F. Før reformen var det store variasjoner i hvordan karakterskalaen ble brukt. Fakultetene la rett og slett deler av skalaen død. En av hovedintensjonene med det nye systemet var å utjevne karakterforskjellene mellom ulike fagområder.

– Hadde systemet blitt praktisert etter hensikten, ville det gitt to klare fordeler: Karakterer som ville være forståelige i hele Europa, og lettere sammenlikning fra fag til fag, sier Tor Egil Førland, studieprodekan ved Humanistisk fakultet (HF).

Han mener intensjonene var gode, men at utførelsen ikke står i stil.

– Har det nye systemet minsket forskjellene mellom fag?

– Noe, men SV er vesentlig bedre enn HF og andre fakulteter til å følge retningslinjene, sier han.

En annen viktig årsak til innføringen av bokstavkarakterer var å kunne sammenligne bedre på internasjonal basis. MN-dekan Knut Fægri ser nettopp likheten med de amerikanske karakterene som problematisk.

– De bruker samme skala, men normalfordeler ikke. Det svekker norske studenters konkurranseevne internasjonalt, hevder han.

Kristian Meisingset, utdannings- og studieansvarlig i Studentparlamentet, mener derimot det nye systemet har sine fordeler:

– Det er helt essensielt å ha et karaktersystem som muliggjør fritt valg

av utdanningssted, både nasjonalt og i resten av Europa.

Mot normalt på master

Universitas skrev for to uker siden om inflasjon av karakterer på masterstudier. Det er lite som tyder på at masterkarakterene vil normalfordeles over tid. Verst i klassen er Juridisk fakultet. Prodekan Finn Arnesen understreker at bildet som blir tegnet ikke er helt riktig, på grunn av profesjonsstudiets karakter med integrert mastergrad over fem år. Han mener det ikke er naturlig å normalfordele karakterene de to siste årene, men understreker at fakultetet er bevisst på fordelingen på hele studiet.

– Vi er opptatt av kvalitetskriterier ved vurdering, og at universitetene praktiserer skalaen likt. I tillegg bruker vi eksterne sensorer, sier han.

Kollegaen på HF er generelt ikke fornøyd.

– Det gis uforholdsmessig mange gode karakterer etter intensjon og beskrivelsen av skalaen på masternivå, sier Førland, som mener det praktiseres en helt annen skala:

– Det brukes i praksis en trebokstavskala som ikke er i tråd med ECTS.

Kristian Meisingset savner skikkelig informasjon fra UiO til sensorer, og mener det hersker forvirring rundt betydningen av normalfordeling.

– Lokalt på ett fag skal karakterfordeling kun foregå på bakgrunn av kvalitative kriterier, påpeker Meisingset, som legger til at hvis normalfordeling ikke oppnås over tid, er det de kvalitative vurderingene som må justeres.

SV-fakultetet var ved Universitas’ gjennomgang av masterkarakterene det eneste fakultetet som hadde tilnærmet normalfordeling av karakterer på masternivå. Dekan Rødseth tror ikke forskjellene begrenser seg til mellom fakulteter.

– Vårt inntrykk er at det fremdeles er store forskjeller mellom lærestedene, sier han.