Kroner for toner

– Jeg har blitt tildelt penger hver gang jeg har søkt om det. Jeg har nok vært spesielt heldig, mener Gunilla Süssmann.

Süssmann studerte klaver ved Norges Musikkhøgskole (NMH) i fire år, og studerer nå i Tyskland. Hun var halvveis i studieløpet ved NMH da stipendkronene begynte å rulle inn. I løpet av studietiden er hun blitt tildelt åtte stipender av ulik størrelse. Blant de større var Sparebanken Vests musikkstipend på 100 000 kroner, og Rønnings legat på 50 000 kroner.

Status gir penger

– Hva går pengene til?

– Soliststudier i musikk er fryktelig dyrt, bare prisene for noter er helt vanvittige. Dessuten kreves det at man reiser og deltar i masterklasser og konkurranser for å få kontakter, ny input og inspirasjon. Studielånet kan ikke dekke slike prosjekter.

– Har din utvikling som kunstner vært avhengig av privat finansiering?

– Nei, jeg jobber like hardt med instrumentet mitt uansett, koste hva det koste vil. Men jeg har sluppet unna praktisk slit, og fått en fantastisk ekstrahjelp.

– Er det bare stjernene som mottar de store stipendene og prisene?

– Noen ganger må man dokumentere at man står på terskelen til en stor karriere. Det kan sikkert virke som om de som først begynner å få stipender, rasker med seg alle sammen. Kanskje tildeles midlene utfra status mer enn reelle behov – jeg ser at det kan fremstå som feigt, sier Süssmann.

Ingen bismak

– En konkurranse er en konkurranse. I musikkonkurranser er det i høyeste grad snakk om at den beste vinner, sier rektor ved NMH Jens Harald Bratlie.

Han mener ikke at konkurransen om stipendkronene bidrar til forskjellsbehandling av studentene.

– Det er de beste som blir solistene. Sånn er det med alt her i livet, og ikke minst når det gjelder musikk. Men vi utdanner folk til hele musikklivet, ikke bare solister.

– Er musikkstudenter en spesielt privilegert studentgruppe?

– Ja, på den måten at de er attraktive på frilansmarkedet og kan kombinere jobb med både studier og hobby. Men selv om det finnes mange stipender å søke på, finnes det ikke nok til alle studentene.

– Har ikke reklamekronene en ekkel bismak for kunstnere?

– Dette var kanskje et diskusjonstema før i tida, men nå er det blitt så vanlig. Hvis næringslivet ønsker å involvere seg i kulturlivet for å skaffe seg et kulturelt image, så er det helt i orden for meg, sier Bratlie.

Feil fokus

Diplomstudent på harpe ved NMH Sunniva Rødland deltok i første prøvespillrunde for Phillips Petroleum Companys musikkstipend. Hun kom ikke til finalen, som avholdes i Lindemansalen onsdag 10. april. Også i fjor prøvde hun seg i konkurransen uten å komme videre.

– Jeg synes ikke det er så attraktivt med konkurransepriser. Når det gjelder musikk, blir det feil å sette konkurransen i fokus. Musikk handler ikke om hvem som er best, men om å ha noe å komme med, mener Rødland.

Men også hun finansierer studiene ved hjelp av private stipender og legater.

– Ja, jeg søker hele tiden, og jeg har blitt tildelt litt forskjellig. De fleste på hovedfag og diplomstudium søker slike midler; jeg syns ikke det er unaturlig at man får støtte når man har nådd opp på et visst nivå, sier Rødland.

Stipender og legater

– Over en halv milliard kroner deles ut hvert år gjennom Legathåndboken

– Omtrent en tredel av dette er midler til utdannelse

– Stipender og legater er skattefrie

– Private stipender vil ikke føre til redusert støtte fra Lånekassen når ny ordning trer i kraft i november 2002.

http://universitas.uio.no/kontakt.shtmlAv Ida Roggen og Fredrik Arff (foto)