Livet er en konspirasjon

Når alt går galt og du ikke helt skjønner hvorfor, er sjansen stor for at du har blitt utsatt for en konspirasjon. Det tror kanskje den hjemstemte Robinson-deltakeren som mente hun var sikret en plass i finalen, mens Carl I. Hagen på sin side tror voldtektsanklager er en del av et politisk spill.

Førsteamanuensis i sosialpsykologi Reidar Ommundsen påpeker at noen har tilbøyelighet til å se konspirasjoner overalt.

– Det skal ikke mer enn tre personer til før to kan etablere relasjoner den tredje ikke har kontroll over. Dette er basalgrunnlaget for sjalusi eller paranoia, sier Ommundsen.

Skjulte midler

Ommundsen beskriver en konspirasjon som samarbeid i det skjulte.

– For å oppnå noe i livet som man ikke kan klare med egen kraft, søker man hjelp hos andre og planlegger et kupp som noen rammes av. Konspirasjoner er midler til å nå et mål. Det konspirative aspektet er å gjøre noe i det skjulte. Når politiske partier legger planer før et valg om hvordan de skal få stemmer, er det en slags konspirasjon, sier Ommundsen.

Fatal forfalskning

– Mennesker vil alltid ty til konspirasjonsteorier for å forklare noe de ikke liker eller forstår. Slik opprettholder de orden i sin måte å betrakte verden, sier professor ved Historisk institutt Øystein Sørensen.

Sørensen synes konspirasjonsteorier er vel så interessante som selve konspirasjonen.

– Dersom mange nok tror på teorien, kan det få fatale konsekvenser. Det forfalskede dokumentet «Sions vises protokoller» berettet om en hemmelig jødisk verdensorganisasjon med sikte på verdensherredømme. Dokumentet ble spredd i store opplag i mellomkrigstiden og spilte en stor rolle for utbredelsen av antisemittisme. Det finnes nynazister den dag i dag som tror på denne konspirasjonsteorien, forteller Sørensen.

Lever sitt eget liv

Noen hendelser fører til kilometre med litteratur som prøver å vise at det hele skyldtes en konspirasjon. Men det er sjelden det lar seg bevise.

– Man er fremdeles usikre på om en eller flere sto bak mordet på John F. Kennedy i 1963. Én komplisert teori mener at kretser i CIA og FBI, eksilkubanere i USA, deler av politiet i Dallas, deler av den øverste militære ledelsen i Pentagon pluss muligens visepresident Lyndon B. Johnson sto bak Kennedy-mordet, sier Sørensen.

Også rundt drapet på Olof Palme lever konspirasjonsteoriene sitt eget liv.

– Noen mener deler av det svenske politiet står bak, eller høyreekstreme grupper og politikere. Men de friskeste teoriene hevder at det var et komplisert selvmord, eller at han lever i dekning på en sydhavsøy, forteller Sørensen.

Narrespill

Veien gjennom historien er brolagt med konspirasjoner.

– Mange mennesker vil uttrette noe og hemmeligholde det for andre. Først ute var Adam og Evas forsøk på å skjule syndefallet for Gud, sier Sørensen.

Han er overbevist om at det alltid vil finnes konspirasjoner og sammensvergelser så lenge makt er tiltrekkende og det er lite åpenhet i maktsystemet.

– Konspirasjoner er rett og slett menneskelig, sier førsteamanuensis i litteraturvitenskap Jon Haarberg.

Han peker på at temaet ofte forekommer i litteraturen.

– Allerede i romerske komedier fra cirka 200 før Kristus kan vi lese om intriger og narrespill der for eksempel slaven forsøker å lure sin herre. Dette er en type komedie som har overlevd i den europeiske tradisjonen, sier Haarberg.

Som eksempel nevner han Holbergs fyllefant i Jeppe paa Bjerget som blir lurt av baronen og hans menn og lagt i baronens seng.

– Ibsens debutstykke

Catilina inneholder en annen kjent konspirasjon. Catilina var en romersk opprører som ville velte staten. Han var idealist og tøffeste gutten i klassen, men han ble tatt med buksene nede og avslørt, forteller Haarberg.

60 x Matrix

Den ultimate konspirasjonsteorien finnes på film, skal vi tro Christian Samuelsen og Håkon Kolmannskog, studenter på henholdsvis sosiologi og nordisk grunnfag.

– I filmen

The Matrix blir alle lurt. Ingenting er ekte, og på spørsmålet om hvem som lurer hvem, blir svaret ingen. Maskiner har tatt over og alle lever i et dataprogram. Det geniale er at hele virkeligheten er en konspirasjon, sier Samuelsen som har sett filmen rundt 60 ganger.

– En liten gruppe har oppdaget sannheten bak vår eksistens og vil ta tilbake menneskets frihet og ødelegge konspirasjonen. De kuleste filmene er de med motstandsgrupper som skal velte maktapparatet, sier Samuelsen.

Både han og Kolmannskog elsker filmer som er en blanding av science fiction og konspirasjoner.

Vi lever i en boble

Samuelsen mener The Matrix kan være et bilde på hvordan verden er i dag.

– Når hovedpersonen vekkes fra uvitenhet, får han problemer med å akseptere hvordan virkeligheten egentlig er. Akkurat som vi i den vestlige verden lever i vår lille boble og nekter å ta innover oss de store klasseskillene som faktisk er i verden, sier Samuelsen.

– I vår gjennomkommersialiserte verden er det fortsatt rom for samfunnskritikk i konspirasjons- og science fiction-genren, fortsetter Kolmannskog.

Han er svært begeistret for filmen

Brazil av Terry Gilliam der en totalitær makt har klart å gjøre seg usynlig.

– Dette fungerer som en konspirasjon i seg selv, som etter hvert gjennomskues av hovedpersonen, sier Kolmannskog.

...eller i en film

De to guttene er begge styremedlemmer i Rød Front, og innrømmer at filmsmaken er relatert til deres politiske standpunkter.

– Først trodde jeg det var en raddisgreie å se konspirasjoner overalt. Men dette kan ikke stemme når man tar i betraktning hvor glade amerikanere er i konspirasjonsteorier. De har en innebygd skepsis til autoriteter og styresmakter, og da liker de konspirasjoner på film fordi de føler at de kjenner seg igjen, sier Samuelsen.