Medisinmann i midten
Noen har vært lenger enn andre ved Universitetet i Oslo. Etter 40 år som underviser og forsker håper medisinprofessor Lars Walløe på fire nye år – denne gang som rektor.
Men da må Walløe først vinne det som tenger til å bli tidenes hardeste valgkamp om ledervervet ved landets største forsknings- og utdanningsinstitusjon.
– Mitt team skiller seg ut ved vår brede kompetanse både når det gjelder ledelse, forskning og undervisning. Jeg har deltatt på flere felt enn de øvrige rektorkandidatene, og kjenner universitetssystemet, det norske forskningssystemet og prosessene bedre, fastslår Walløe sikkert, vel vitende om at ingen av utfordrerne kan matche hans 40 år lange vitenskaplige karriere.
– Dessuten har jeg fått med den beste prorektorkandidaten jeg kunne ønske; professor Frøydis Hertzberg. Hun var sentral ved innføringen av studiereformen ved UiO, og har store kunnskaper rundt organisering av undervisning. Vi innser at reformen er kommet for å bli, og vil arbeide for å få den videreført. Men samtidig er det klart at den krever en del justeringer. Å sikre større handlingsrom for forskerne skal prioriteres høyt, sier Walløe.
– Sentrum
Med sin nedtonede linje i stridsspørsmålet om Kvalitetsreformens fremtid, har Walløe så langt unndratt seg den skarpe ordvekslingen mellom henholdsvis reformkritikerne Kristian Gundersen og Geir Ellingsrud og de mer reformvillige rektorkandidatene Stein Evensen og Fanny Duckert.
Overfor Universitas gjør Walløe krav på en slags sentrumsposisjon i denne saken.
– Det er viktig både å beholde og fornye. Det meste ved reformen oppfatter jeg som positivt for studentene.
Valgets Underdal?
Et annet av rektorvalgets stridsemner er UiOs fremtidige styringsstruktur.
Walløe sier han er tilhenger av enhetlig ledelse, med en administrativ direktør og valgt rektor som styreleder. Han ønsker videre valgte ledere på fakultetsnivå og som hovedregel også på instituttnivå. Men på instituttnivå mener han spørsmålet om valgt eller tilsatt leder må avgjøres i hvert enkelt tilfelle.
Walløes syn på ledelsesform, samt hans nedtonede polemiske stil, og særlig det faktum at hans prorektorkandidat er ansvarlig for innføringen av en svært omstridt politisk universitetsreform, gjør at ett spørsmål presser seg frem:
– Lars Walløe, hva om vi kaller deg rektorvalgets Underdal?
Jeg ønsker ikke å rette kritikk mot Arild Underdal. Han har sikkert hatt en tøff rektorperiode. Rektorkandidat Lars Walløe @mt:Rektorvalg ved Universitetet i Oslo # Både studenter og ansatte har stemmerett i valget som avholdes 26. til 29. september. De ulike kandidatene har lagt ut sine plattformer på nettsiden _www.admin.uio.no/ia/rektorvalg/2005_. Her finnes også et forum hvor enhver kan stille spørsmål eller følge den løpende debatten. # Foruten Walløe stiller fire kandidater. Foreløpig har klare skillelinjer nedfelt seg rundt synet på Kvalitetsreformen, styringsstruktur og graden av næringsrettet forsking. Kandidatene Kristian Gundersen og Geir Ellingsrud fremheves gjerne som mest reformkritiske, og tar til orde for desentralisert styring og stor grad av institusjonell selvstendighet. Kandidatene Stein Evensen og Fanny Duckert har i ulik grad uttalt seg positivt om universitetsreformene, og ønsker begge økt satsing på næringsrettet forskning.
– Vel, den karakteristikken finner jeg ikke treffende. Men jeg ønsker ikke å rette kritikk mot Arild Underdal. Han har sikkert hatt en tøff rektorperiode. Når det er sagt; jeg vil altså gjøre det klart overfor politiske myndigheter at god forskning avhenger av at universitetene har et stort og selvstendig handlingsrom.
Næringsrettet
De siste ukene har debatten om akademias fremtid rullet videre i riksavisene. Spriket er stort i synet på Universitetets samspill med det øvrige samfunnet.
– Flere reformkritiske stemmer mener det nå er på tide å fremsette langt tydeligere territorielle krav på Universitetets vegne. Har de rett i det?
– Både Stortinget og regjeringen, uansett farge, bør forstå at forskning må stilles fritt med hensyn til resultater. Vi må også kunne prioritere egne forskningsfelt, og opprettholde faglig bredde, noe som blant annet må sikres ved økte basisbevilgninger. Men samtidig vil jeg gjøre det klart at vi også er interessert i å arbeide med problemstillinger gitt både fra offentlige myndigheter og fra næringsliv. En viktig forutsetning for at oppdragsforskning skal bli vellykket, er imidlertid at forskerne tenner på oppgavene.
I sin plattform slår Walløe også fast at satsingen på næringsrettet forsking bør øke.
– Egen klasse
De fire øvrige rektorkandidatene har allerede forsøkt å plassere seg selv i et slags koordinatsystem. Også Walløe får sjansen:
– Hvilke av motkandidatene ligner din posisjon mest på?
– Nå det kommer til prioritering av forskerinitierte forskningsoppgaver er det nok Kristian Gundersen. Der er vi tilsynelatende enige om en god del, selv om jeg kanskje er mer åpen for oppgaver formulert utenfra. I synet på ledelse ligger jeg derimot et sted mellom Fanny Duckert og Geir Ellingsrud. Men når det kommer til studiereformen, stiller jeg og mitt lag i en egen klasse, sier Walløe, som således, på utelatelsens diplomatiske vis, kan sies å markere en viss avstand fra sin egen dekan på medisinsk fakultet, rektorkandidat Stein Evensen.
