Mer eller mindre kamp
Samhold og moro sto i fokus da teaterentusiaster fra Oslo, Bergen og Trondheim møttes til bykamp på Chateau Neuf sist lørdag.
TEATERSPORT: – Puh!
Gaute Næsheim rister på teaterfoten, og vaier litt frem og tilbake i luften. Han varmer opp til kampen i teatersport, som begynner om noen få minutter. Han og tre andre representanter er møtt opp for å forsvare Oslos teatralske ære i kveld.
Næsheim er ny i gamet, og har bare spilt teater i litt over ett år. Men han er ikke den eneste ferskisen til stede; ingen av byene skilter med erfarne skuespillere. Dette er amatørenes kamp. Næsheim poengterer imidlertid at han ikke er opptatt av å vinne:
– Dette er jo en tøysekonkurranse! Det viktigste er å ha det gøy og å kunne slappe av.
Sosial happening
– Dette er fjerde gang teaterfestivalen går av stabelen. Byene arrangerer hvert sitt år og neste gang er det Trondheim sin tur, sier Linn Mari Husvik, PR-ansvarlig ved Teater Neuf.
Bykampen lørdag var et av høydepunktene i festivalen, mens det på dagtid ble arrangert kurs i improvisasjon og regi. Disse ble ledet av regissør Birgitte Strid, og tidligere norgesmester i teatersport Nils Petter Mørland, som er kunstnerisk leder og skuespiller i Teater Liksom – et av Norges største improvisasjonskompanier.
Oslos utsendte til bykampen besto av studentrepresentantene deres. Kompaniets eldre garde, med Mørland som en av skuespillerne, slipper til på scenen etter at bykampen er kjempet – noe som dermed blir festivalens mer profesjonelle innslag.
– Festivalen har som formål å styrke samholdet mellom studentteatrene i Norge, at det skal være en sosial happening for å utveksle erfaringer, og med kurs som kan bidra til å heve kompetansenivået blant unge skuespillere og teaterinteresserte i Norge, sier festivalarrangør Peter Lunga.
Kamphaner uten nykker
– Vi utfordrer til en scene med møbel!
Bergen har satt kampen i gang. Teatersport er en konkurranse i improvisert teater, der publikum tar aktivt del i hva som framføres. Skuespillerne kan også utfordre hverandre hva tema, vinkling og utførelse angår. Kampen foregår med de mest absurde temaer og settinger: Trønderne annonserer at Vi ska gjør det hær på rim. Videre får vi servert både baklengsteater, fotografering av utroskap og vennskap mellom pingviner. Til slutt er poengstillingen klar: Tigerstadens utsendte går av med seieren. Men de fire håpefulle har ikke fått vinnernykker av den grunn:
– Det føltes som et bra show der folk koste seg, er reaksjonen på hvordan det var å vinne.
Profesjonelt dilemma
– Mer eller mindre?
Publikum behøver ikke tenke seg om lenge. Mørland i rollen som en taxisjåfør på vei inn i et stort og skummelt hus har slått an: Vi vil se mer.
Mer eller mindre er en form for improvisert teater der publikum bestemmer om stykket skal fortsette, eller om de ønsker et nytt. Stykket regisseres underveis, og skuespillerne veksler på å være regissør. Mørland vikler seg inn i et skrekkscenario der butleren, spilt av Tony Totino, utgjør et avgjørende element i fortellingen.
Universitas møter skuespillerne etter endt spill:
– Hva er trikset bak en god teaterimprovisasjon?
– Det finnes ingen triks. Man må si ja til alt, «take a chance» og «get into trouble». Og man må ta hensyn til publikum. Det er viktig at de synes det er gøy å se på, sier Totino.
Mørland er fornøyd med både egen og studentenes innsats, og synes bykampen innfridde forventningene:
– Studentene var søte og sjarmerende. Det er veldig tøft gjort av dem å stille opp, tross liten erfaring.
