Sjømannsliv i slekta
Musikkvitenskapstudent Even Pedersen har funnet inspirasjon til platedebuten i urgamle sjømannsviser.
Under artistnavnet Evenpé har studenten Even Pedersen nylig gitt ut sin første soloplate, Syng meg hjem. Tekstene har Pedersen funnet i Norske sjømenns sangbok, en sangbok fra slutten av 1800-tallet. Den har gått i arv fra hans bestefars onkel, som i sin tid fikk den av sin far. Alle de bakerste sidene inneholdt festviser, så disse ble revet ut før overrekkelsen.
Nært brystet
Boken har vært med rundt i middelhavet og langs norskekysten i jakkelommen til Pedersens fjerne slektning. Han var kjent for å være drikkelysten og familiens sorte får. Idéen om albumet fikk Even da han, på loftet hjemme, fant brev som slektningen hadde skrevet hjem til familien. Følelsen av å lese skildringer av skipbrudd og julaftener ute på havet fra den tiden, beskriver Pedersen som merkelig. Disse brevene, sammen med boken, satte kursen for konseptalbumet. På spørsmål om brevene har vært med i musikken, svarer Pedersen at de har vært med i formidlingen, men ikke i tekstene.
Man må ha noe å holde fast ved ute på havet, for om du faller over bord så kan du ikke tenke at det er slutten
Even Pedersen, musikkstudent
Religiøse overtoner
Produsent Jørund Samuelsen, kjent fra Trang Fødsel og som produsent for Vamp, tok først kontakt for å foreslå å lage en prog-plate. Even hadde i lengre tid hatt lyst å gi ut et soloprosjekt, men han følte seg tryggere med folkemusikk-sjangeren.
– Jeg fortalte Jørund at jeg ville bruke boken i musikken og da sa Jørund «Det gjør vi for faen», og sånn ble det, forklarer Pedersen.
– Var det krevende å passe det religiøse innholdet inn i en moderne kontekst?
– Religion var nødvendig på den tiden. Man må ha noe å holde fast ved ute på havet, for om du faller overbord så kan du ikke tenke at det er slutten. For meg er ikke det religiøse innholdet viktig og jeg valgte de sangene med minst «gud» i.
Tønnemusikk
Even spiller både fele, banjo og munnspill på plata. Han beskriver lydbildet som «Tønnemusikk, som er upolert og sjanglete».
– Å lage Syng meg hjem handlet ikke om å treffe en spesiell sjanger, forklarer han. For studenten var hovedmålet å skape en lyd som var rusten og ustødig, som om det hele var innspilt på et dekk et sted ute på Atlanterhavet en gang for lenge siden.
