Fridag på tom tank

Etter et hastemøte tirsdag morgen kom regjeringen med en klar beskjed til norsk arbeidsliv: Overtidsreglene for deltidsansatte må endres.

– Dette er en sak med store konsekvenser, som er under stadig utvikling, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng (Ap) til NRK.

Dagens regler sier at ansatte som jobber deltid, ikke får overtidsbetalt før de har jobbet utover grensa for normal arbeidstid. Nå slår EU-domstolen fast at deltidsansatte har rett til overtid fra første time, når de jobber mer enn stillingsbrøken skulle tilsi. Dermed fører de norske reglene til forskjellsbehandling av deltidsansatte.

Regjeringen har satt ned en arbeidsgruppe som skal se på hva slags konsekvenser en lovendring kan få for norsk arbeidsliv og hvor mange som jobber deltid. Rapporten skal være ferdig innen 1. september i år.

På selveste kvinnedagen kunne regjeringen melde at de gir ut 90 millioner kroner til forskning på kvinnehelse. Det er Forskningsrådet som skal fordele pengene, og midlene skal gå til å etablere et nasjonalt nettverk for kvinnehelseforskning og til prosjekter med vekt på plager i overgangsalderen.

– Det vi så da vi jobbet med kvinnehelsestrategien, var at det er flere kunnskapshull innen kvinnehelse. Det betyr at det må forskes mer, og et kjønnsperspektiv må gjennomsyre forskingen, sier helseminister Jan Christian Vestre til Khrono.

Bedre sent enn aldri!

31 prosent av unge menn født mellom 1997 og 2012 mener kona alltid skal adlyde ektemannen sin. Til sammenligning mener «kun» 13 prosent av menn fra den eldre garde (født mellom 1946 og 1964) det samme. Tallene kommer fram i en ny undersøkelse fra Kings College i London.

23.000 personer i alderen 18 til 74 år har svart på undersøkelsen. De som har svart kommer fra 29 land, blant annet Tyskland, India, Australia, Brasil, USA og Sverige. Norge var ikke med i undersøkelsen.

Når det gjelder svarene fra de kvinnelige deltagerne, mener 18 prosent av unge kvinner at kona alltid skal adlyde ektemannen sin, mens 6 prosent av kvinner født mellom 1946 og 1964 mener det samme.

I undersøkelsen kommer det også fram at en av fem unge menn mener at «ekte kvinner» aldri burde ta initiativ til sex. Hva «ekte kvinner» skal bety er usikkert.

– Politiet rykket ut til en adresse med tilknytning til UiO, hvor det har vært et branntilløp, melder operasjonsleder ved Oslo politidistrikt, Bjarne Pedersen.

Meldingen om brann skal ha kommet like før kvart over ett mandag ettermiddag.

– Brannvesenet er på stedet og melder at brannen er slukket, opplyser Pedersen.

Det skal ikke være snakk om personskade i forbindelse med brannen.

Vaktkommandør ved 110-sentralen, Glenn Gulbransen, sier til Universitas at de ikke vet hva som har brent, men at det skal ha vært et branntilløp.

Han sier at brannvesenet fikk meldingen om brann gjennom en brannalarm med automatisk varsling til 110-sentralen.

– Brannen var slukket før brannvesenet kom til stedet, forteller Gulbransen.

Brannen skal ha funnet sted i Fysikkbygningen ved UiO.

Meta har fått innvilget et patent for kunstig intelligens som kan simulere en persons aktivitet på sosiale medier, skriver 730. Med Metas nye KI-teknologi kan du dele bilder fra livet ditt, selv etter at du dør.

Pantentet ble godkjent i slutten av desember og skal kunne gjenskape en persons nettadferd ved hjelp av deres tidligere data. Systemet er ment til å brukes hvis man for eksempel trenger en lengre SoMe-detox, eller hvis man har dødd.

Tek.no skriver at systemet kan analysere innlegg, kommentarer, chatter, taleopptak og likes, og med det svare på innhold, publisere oppdateringer eller sende meldinger.

Patentet nevner visst også muligheten for å simulere lyd- og videosamtaler. Og der forsvant dødsangsten!

Forrige uke lanserte Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) Studiebarometeret 2025. Undersøkelsen viser at 3 av 4 studenter fornøyde med studieprogrammet de går på.

Her skiller grunnskolelærerutdanningene seg ut med å ha lavest gjennomsnittlig tilfredshet, mens arkeologi og religion ligger i toppen.

Grunnskolelærerutdanningene scorer lavest når det gjelder organisering av studieprogrammet. Det samme gjelder for undervisning. Her deler de sisteplass med sivilingeniør, sykepleie, ingeniør og medisin. Mens førsteplassen går til religion, musikk, dans og drama og språk.

Vi er ikke ferdige! Grunnskolelærer scorer også lavest når det kommer til vurderingsformer. Undersøkelsen viser også at grunnskolelærerstudentene ikke er særlig motiverte. Kanskje ikke så merkelig at færre og færre vil utdanne seg til lærere?

Det sier leder for Norsk studentorganisasjon Sigve Næss Røtvold til Uniforum. Uttalelsen gjelder tiltakene det regjeringsnedsatte fødselsutvalget kom med mandag denne uka. Utvalget foreslår at studenter som får barn får 25.000 kroner ekstra. Det er NSO-lederen positiv til, men mener likevel at regjeringen kan gjøre mer.

Ikke overraskende etterlyser Røtvold en generell økning av studiestøtta, men også bedre tilrettelegging for studenter med barn. Kanskje befolkningsproblemet løser seg om studiestøtta knyttes til G?

Trump krever at Pennsylvania University utleverer personopplysninger om jødiske studenter og ansatte, melder Khrono. Nå har representanter fra universitetet og jødiske organisasjoner gått sammen om et motsøksmål for å stanse kravet.

EEOC som står bak kravet, har under Trumps presidentperiode utviklet seg til å bli et organ som blant annet skal hindre diskriminering av hvite menn. Opplysningene skal ifølge dem selv brukes for å kartlegge antisemittisme. Med det kreves tilgang til jødiske organisasjoners medlemslister, personlige e-postadresser, telefonnumre og boadresser.

«Jødiske lister har historisk blitt brukt mot jøder. I kampanjen mot jødene var nazistene avhengige av at institusjoner overleverte informasjon til styresmaktene,» forteller professor ved universitetet, Steven Witzmann.

Det er nok å ta av når det gjelder habilitetsskandaler i Støre-regjeringen. Neste på lista er selveste utenriksministeren. Onsdag morgen denne uka gikk Espen Barth Eide ut og beklaget for brudd på habilitetsreglene etter at sønnen fikk praktikantplass ved ambassaden i Paris, skriver NRK. Da sønnen i høst bestemte seg for å søke som praktikant, visste utenriksministeren umiddelbart at han var inhabil, og ville derfor ikke «blande seg».

– Det jeg burde forstått, er at ambassadøren i Paris blir inhabil rett og slett av at jeg er inhabil – derfor kan ikke han ta en beslutning som berører min sønn, forteller Barth-Eide.

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) beskriver situasjonen som alvorlig, men forteller at han likevel har tillit til utenriksministeren. Likevel: Sju statsråder har måttet gå mens Støre har sittet i førersetet. Blir Barth-Eide neste?

«Det er ingen vits i å pynte på sannheten. For høyere utdanning i USA var 2025 et katastrofeår.» skriver PEN America i en fersk rapport. Rapporten viser status for høyere utdanning etter et år med Donald Trump i førersetet.

Khrono har gått gjennom rapporten, som beskriver både direkte sensur, gjennom lover og begrensinger på hva det kan undervises om, og indirekte inngrep som begrenser ytringsrommet på campus. Det amerikanske utenriksdepartementet har i løpet av 2025 foreslått å utestenge så mange som 38 universiteter, blant dem Harvard og Yale, fra forskningsprogram grunnet «ansettelsespraksis knyttet til mangfold, likestilling og inkludering».

Videre har Trump-administrasjonen ulovlig kuttet nesten 3 milliarder dollar fra utdanningsinstitusjoner, noe som har ført til at minst 9000 ansatte forsvant ut av akademia i fjor. Hundrevis av bøker og forskningsartikler om kjønn, seksualitet og rasisme har blitt forbudt, og over 50 ansatte har fått sparken for sine meninger, eller flyttet fra USA etter at Trump ble valgt. I tillegg har over 8000 studentvisum blitt inndratt.

I ukas avis har Universitas intervjua stipendiater om angst, søvnproblemer og depresjon knytta til jobben. Heldigvis er det lys i enden av tunnelen, skal man tro forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland (Ap)..

I et skriftlig spørsmål i Stortinget spurte stortingsrepresentant for SV, Sunniva Holmås Eidsvoll, hva statsråden vil gjøre for å ta tak i problemet, melder Khrono. Hun viste også til at Arbeidstilsynets direktør har pekt på at løsningene må ligge på systemnivå.

Statsråden svarer at hun deler bekymringen, og peker på lovendringer regjeringen har gjort som hun mener vil hjelpe. Blant annet å redusere midlertidige ansettelser. Videre understreker hun at regjeringen har foreslått at en ekspertgruppe skal se nærmere på hvordan man kan sørge for «gode, forutsigbare og realistiske rammer og karriereløp for de som tar doktorgradsutdanning i Norge». Ekspertgruppen vil bli oppnevnt «om kort tid».

Kvart på to mandag formiddag gikk det ut melding fra politiets operasjonssentral om at det hadde gått en brannalarm på et universitetsbygg på UiOs campus på Blindern.

– Årsaken til alarmen skal være røykutvikling fra kantina, forteller Rune Hekkelstrand, operasjonsleder ved øst-politidistrikt.

Den utløste alarmen førte til evakuering av flere studenter og ansatte.

En knapp halvtime senere ble det klart at alarmen skyldes arbeid på taket som førte til at røyk ble dratt inn i ventilasjonen.

– Ingen er skadet og de evakuerte kan returnere tilbake, skriver Hekkelstrand.

Det blir ingen videre politisak.

Vaktkommanderende ved 110-sentralen, Glenn Gulbrandsen, sier til Universitas at den utløste alarmen automatisk gikk inn til sentralen.

Semesterstart ved Augsburg University i Minneapolis er preget av angst og frykt, forteller rektor Paul Pribbenow til Khrono. Det skyldes den massive tilstrømmingen av ICE-agenter til Minnesota. Siden desember har mer enn 3000 ICE-agenter og grensepoliti løpt rundt som gale, på jakt etter delstatens innvandrere. Nå truer presidenten med å sette inn militære styrker i byen.

Pribbenow forteller til Khrono at de vil gjøre det de kan for at studentene kan fortsette med utdanningen sin. Derfor har universitetet nå gjort noe av undervisningen digitalt, i tillegg til å tilby fleksibilitet til studenter og ansatte. Han viser til 6. desember der bevæpnede og maskerte ICE-agenter gikk etter en bachelorstudent på campus, uten å fremvise arrestordre. De rettet våpen mot både studenter og ansatte. Flere studenter og ansatte har blitt stoppet av ICE-agenter i tiden etter.

Studentskipnaden i Oslo (SiO) tilfører 34 kollektiv i Hagegate 30 på Tøyen Torg. Etter planen vil 34 såkalte «venneboliger» med plass til 120 studenter stå klare i løpet av 2027. Boligene i Hagegata har stått tomme i over 10 år. SiO vil nå sette i gang en «full rehabilitering innvendig og omfattende vedlikehold av bygningens fasade som er vernet.»

– Her får studentene mulighet til å være en del av et sosialt fellesskap som vi håper vil bidra til en bedre studenttilværelse og være med å forebygge ensomhet og bygge vennskap for livet, sier styreleder i SiO, Eilif Tanberg.

Venneboligene vil bestå av tre til fem soverom og delt kjøkken og bad.

Tirsdag 6. januar stormet israelske styrker Birzeit-universitetet på okkuperte Vestbredden, melder Al Jazeera. Det skjedde i forbindelse med en fredelig solidaritetsprotest for palestinske fanger, og visningen av filmen om drapet på seks år gamle Hind Rajab. Hennes død har blitt et symbol på lidelsene under Israels folkemord mot palestinere i Gaza.

Israelske soldater avfyrte skarp ammunisjon og tåregass på campus, og minst 11 studenter skal ha blitt skadet i angrepet. Fem ble direkte skadet av skuddene. Soldatene skal også ha tatt seg inn i klasserom mens undervisningen pågikk og varetektsfengslet universitetets visepresident Assem Khalil.

Ifølge Al Jazeeras reporter, Nida Ibrahim, inngår hendelsen i eskaleringen av israelske angrep på okkuperte Vestbredden. Flere humanitære organisasjoner og mediehus melder at volden mot palestinere på Vestbredden har økt betraktelig etter 7. oktober 2023.

Fra første januar er det forbudt å røyke på Københavns Universitet (KU) sine campuser, skriver universitetet i en pressemelding tilbake i desember. Forbudet gjelder også e-sigaretter og vapes. Beslutningen ble tatt i mai i fjor, men ble først meldt ut 11. desember. Dermed har de stakkars studentene bare hatt 20 dager på seg for å bli røykfrie.

«Det er fandme dårligt» skriver KU-student Frederick Agerbo i Uniavisen. «Alle ved, at rygning er fjollet og usundt, men det er der så meget, der er. Det er mit frie valg at være dum.»

Agerbo påpeker at studenter er voksne mennesker som fint kan klare å administrere hvor man røyker med respekt for andre mennesker. Dermed er Agerbos svar på forbudet klart:

«Jeg opfordrer derfor til civil ulydighed!» Hver dag mellom 12:05 og 12:10 i første semesteruka, 2. til 6. februar, oppfordrer han til felles røyking på campus i protest mot ledelsen.

2025 går mot slutten. Det betyr nytt år, og nye muligheter for Norges influencere å bli kåret til best av dem alle. De nominerte til årets Vixen Awards er blant annet Anniken Jørgensen, Trygve Brennetsen, Jenny Skavlan og Magne Flemmen.

Sistnevnte er sosiologiprofessor ved UiO. Professoren har gått viralt på sosiale medier med videoer der han formidler sosiologiske funn og teorier.

I et intervju med Universitas tidligere i høst, forteller Flemmen at «det føles litt ut som at du selger folk følelsen av å forstå noe» og at sosiale medier er «dårlig for langsom tenkning, dårlig for konsentrasjon og dårlig for fordypning».

Universitas anbefaler Flemmen å ikke være så streng mot seg selv. Influencerne elsker det visst! Vixen Awards går av stabelen 23. januar.

1. desember stengte ledelsen ved Københavns Universitet (KU) stillerommene på campus, skriver danske Uniavisen. Hvorfor? Fordi rommene primært blir brukt av muslimske studenter til bønn. Over 100 demonstranter opp for å protestere mot ledelsens beslutning.

En av demonstrantene, Özgür Yegah, som også sitter i arbeidsgruppa, mener at vedtaket er et tegn på økende rasisme. De forteller til Uniavisen at nesten alle i gruppa var imot stengningen, og at ledelsen tok beslutningen før de fikk lagt fram sin rapport.

Ledelsens argument er at dagens bruk av rommene går imot ideen om «et bredt favnende studiemiljø for alle». Det gjenstår å se om dette studiemiljøet de prøver å oppnå også vil favne muslimske studenter.

Mandag 8. desember la Norsk studentorganisasjon (NSO) fram et forslag til ny velferdspolitisk plattform. Plattformen er én av fire som skal behandles på NSOs landsmøte i april, og omhandler blant annet studentboliger og studentøkonomi. Det er imidlertid forslaget om omorganisering av studentsamskipnadene som skaper sterke reaksjoner.

I plattformutkastet foreslår NSO å samle landets studentsamskipnader i én nasjonal samskipnad med regionale avdelinger. NSO foreslår også at lederen i NSO skal være styreleder for den nye, nasjonale samskipnaden.

Velferdstingene reagerer kraftig

Liva Gjeldvik, leder av Velferdstinget Vest, uttaler seg til Khrono på vegne av de fem velferdstingene. Hun er tydelig kritisk.

— Det mest alvorlige er at NSO vil fjerne den lokale styringen over studentvelferden og sentralisere dette i Oslo, med NSOs egen leder som styreleder. Det er rett og slett et ekstremt forslag, sier Gjeldvik.

Hun mener omleggingen vil undergrave dagens velferdsmodell og svekke samskipnadenes lovfestede mandat.

— Velferdstingene jobber utelukkende med velferdspolitikk og sitter på den lokale innsikten som trengs for å sikre gode tjenester. I forslaget blir regionsrådene redusert til rådgivende organ, mens beslutningene flyttes til et sentralt nivå – trolig i Oslo. At NSO-lederen samtidig foreslås som styreleder, konsentrerer makten ytterligere.

— Styret må ha en student som styreleder

NSO-leder Sigve Næss Rotvold avviser at forslaget handler om maktkonsentrasjon.

— Vi ser det ikke som et spørsmål om makt, men om at styret må ha en student som styreleder. NSO representerer hele studentmassen nasjonalt, sier han til Khrono.

Rotvold understreker at forslaget er ute på høring, og at alternative modeller for organiseringen av samskipnadene kan fremmes.

Han peker på at målet er å styrke studentvelferden.

— Dette kommer nå fordi vi har sett økt fokus på samarbeid mellom studentsamskipnadene. Vi foreslår dette som et naturlig steg videre for at studentene skal få mer igjen for semesteravgiften.