Paparazzi fyller sytti

– Hvor ble det av …

Medredaktør William Nordan konstaterer at fire innrammede forsider er blitt borte i løpet av helgen. Det har vært avholdt Nordisk Uke, og under dette årlige arrangementet har jusstudenter fra hele Norden tradisjon for å stjele noen suvenirer.

– Alle studenter leser Stud.Jur, sier medredaktør Julie Wangensteen Lien skråsikkert, og viser blant annet til alle adresseendringene som raser inn fra studenter som vil fortsette å få bladet i posten.

– Folk leser vel særlig «Sett og hørt» og ser på festbildene. Vi får en del tilbakemeldinger av typen «Var jeg der? Gjorde jeg DET?» sier Nordan om bildene fra fester der Stud.Jurs fotografer har lusket i skyggene.

Fest, fyll og fanteri er faste innslag i bladets del 2. Del 1 byr derimot på faglige og seriøse artikler.

– Jeg liker nå best del 2, da, sier Nordan, som bare skrev tull før han ble valgt til vervet som en av de tre redaktørene.

– Men vi trenger begge deler, påpeker Lien, som mener at denne kombinasjonen av faglig stoff og morsomheter er oppskriften bak 70 år med suksess.

For Stud.Jur er en suksesshistorie. Tidsskriftet, som har syv utgaver i året, er vinner av Undervisningsprisen 2004, og har 30-40 aktive medarbeidere andre tidsskrifter misunner dem. Stud.Jur er dagsaktuelle enten det gjelder faglige debatter eller personlige rykter. Men historier om bladets indre liv får vi ikke.

– Hoppeseteramnestiet gjelder, skjønner du.

Det finnes nemlig én regel: Det som skjer på jushytten Hoppeseter, forblir der.

Men hva tror så redaktørene om sin egen fremtid, når de nå går i fotsporene til storheter som siden er blitt advokater, høyesterettsdommere og professorer?

– Jeg skal bli verdenshersker, sier Nordan.

– Jeg skal bare bli ferdig, stønner Lien. Og Stud.Jurs fremtid?

– Den vil leve i 70 år til! Minst!, sier de tre i kor.

Og det er vanskelig å motsi dem. Noen av de faste spaltene er like gamle som bladet, og blir nok stående til evig tid.

– Og jeg kommer på 150-årsjubileet, sier Nordan bestemt.