Pensum
Hver uke utfordrer Universitas en student og en vitenskapelig ansatt til å gi tre anbefalinger om hva de mener bør være obligatorisk pensum for alle.
Erling Sandmo, førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo
*Musikk:* Mozart: Tryllefløyten (1791)
Den vakreste av alle operaer er også uforståelig og foruroligende lite humanistisk. Fordi den er så full av kjente melodier og sirkusaktige skikkelser, er den merkelig undervurdert som et stykke om fornuftens grenser, om grensene mellom natur og kultur, offentlighet og hemmelighet og om kjønn, makt og rase.
*Bok:* Herodot: Historie (ca. 420 f.Kr.).
Våre vestlige forestillinger om innholdet i begreper som «historie», «begivenhet» og «menneske» er grunnleggende formet av denne boken. Den er også det beste eksemplet på hvordan vestlig historieskrivning handler både om å etablere en felles fortid og om å etablere skillelinjene mellom «oss» og «de andre».
*Kart:* Verdenskartet i Hereford (ca. 1300).
Hva er verden? Dette kartet viser oss verden med Jerusalem som sentrum, Orienten som nærmest Gud og Det hellige land som størst – fordi det er der det har skjedd mest: Verdens- og bibelhistoriens hovedbegivenheter er tegnet inn på kartet og ordner verden i sentrum og periferi. Dette er en ting som utfordrer moderne vestlige forestillinger om tid og rom, historie og geografi.
Jan Einar Hals, leder av Studentrådet ved Menighetsfakultetet.
*Bok:* Bibelen
Det sier seg vel selv at for en MF-student er Bibelen en usedvanlig viktig bok. Boken gir jo tross alt hele grunnlaget for mitt livssyn. Det er klart mange ikke deler mitt syn på Bibelen, men uansett er Bibelen en bok alle bør ha kjennskap til.
*Musikk:* The essential Kris Kristofferson
Kris Kristoffersons beste sanger på dobbel-CD. Ikke bare svært god musikk, men også tekster som jeg vil kalle lyrikk på høyt nivå. Sangene spenner over et vidt spekter av temaer som er like aktuelle i dag som for tretti år siden.
*Film og TV:* Alt av Monthy Python
Noen ganger føler jeg det er litt for lite humor her i verden. Det faktum at Life of Brian i sin tid var forbudt å vise her i landet tyder på det. Det er på langt nær så ille som det var, men litt mer selvironi og mindre selvhøytidlighet burde ikke være å forakte.
