Peters venner

Russere oppfører seg som halvgale fylliker. Nordmenn er gjerrige bygdetullinger. Petter Normann Waage ville finne ut hvorfor, og etter en lang samtale med hans russiske venn Aleksandr, foreligger nå boken Steppen og tiden.

– For å forstå forskjellen mellom våre to land er det viktig å forstå hvorfor vi har de nasjonalkarakterene vi har, sier Waage.

Han tror det er den eneste måten man kan eliminere de fordommene vi har mot hverandre.

– Etter 50 år med vestlig propaganda mot Russland, er det viktig å finne ut hva som er løgn og hva som er sant. «Alle» sier at Aeroflot er et utrygt flyselskap, men alt tyder på at SAS er mye farligere, sier Waage.

Kyrillisk gåte

Waages kjærlighet til det russiske begynte med to bokstaver. Da han var liten pleide han å sitte på bestefarenes fang med en bok. Mens bestefaren leste høyt, prøvde lille Peter å tyde bokstavene.

– Jeg klarte aldri å se forskjellen mellom bokstavene M og W. Det ble en besettelse for meg, og jeg kunne bruke flere timer hver dag på å prøve å se forskjellen, sier Waage.

En dag klarte han det.

– På den ene siden var jeg lykkelig fordi jeg hadde løst gåten, på den andre siden var jeg veldig skuffet. Hele mystikken var ødelagt, forteller Waage vemodig.

I lang tid var han på leting etter det tapte mysteriet. Løsningen ble det kyrilliske alfabetet.

– Da jeg begynte å studere russisk på videregående fant jeg en gjenklang i språket jeg hadde savnet siden jeg var liten, sier Waage.

Popstjerne

I 1971 var Waage for første gang i Russland. Der ble han angrepet av en tilfeldig dame på metroen.

– Jeg hadde langt hår, og jeg tror hun trodde jeg var en vestlig popstjerne. Hun reiv av en stor del av håret mitt, forteller Waage.

Han mener nordmenn er for lite engasjert i russernes situasjon.

– Den største velstandsgrensen i verden går langs Grense Jakobselv. Intet sted, ikke en gang ved Rio Grande, er forskjellen i levestandard større, sier Waage.

Han tror nordmenn og russere ofte har problemer med å forstå hverandre.

– Flere russere jeg kjenner syntes nordmenn er småborgerlige og overfladiske. De er sjokkert over at det går an å ha en valgkamp som bare handler om lavere skatter og bensinpriser, sier Waage.

Opplyste naboer

– Russerne er en av de mest oppfinnsomme i verden. I 1991 så en venn av meg en russisk dame som solgte brukte lyspærer på et marked i Moskva, forteller Waage.

– Hva er det som er så smart med det?

– De eneste som da hadde tilgang til nye lyspærer var vaktmestere på offentlige kontorer. Derfor kjøpte man brukte pærer, tok dem med på jobben, skrudde ut en som virket, satte den brukte inn og tok den nye med hjem. Vaktmesteren så at det trengtes en ny pære, og skiftet den ut. Slik hadde man lys både på jobben og hjemme, sier Waage.

En gang spurte Waage en av sine russiske venner om hva som overrasket henne mest i Norge.

– Faklene, svarte hun.

– Faklene?

– Ja, faklene. De som dere setter utenfor husene deres når dere har fest.

– Ja, hva med dem?

– Hva er vitsen med å lyse opp for naboene? sa hun forundret.

Skuffet over løgner

Waage tror russerne er skuffet over vesten.

– Etter å ha blitt utsatt for så mange sovjetiske løgner hadde man en overdrevet tro på vesten alltid snakket sant. Det fikk russerne smertelig erfare at ikke stemte, sier Waage.

Han tror særlig NATOs bombing av Serbia gjorde sterkt inntrykk.

– Når russerne forsto at bombingen bare handlet om å vise frem nye våpen, ble de rasende, forteller Waage.

Han tviler på at Tsjetsjenia-krigen ville startet igjen uten NATO-angrepet.

– Russerne brukte akkurat den samme metoden som vesten. Dette gjorde vesten maktesløse. De kunne ikke kritisere sine egne metoder, sier Waage.

Skippertak

– Hva tror du nordmenn har til felles med russerne?

– Vi har selvfølgelig en felles historie. Men det viktigste trekket må kanskje være evnen til å ta skippertak.

– Tror du russerne ville likt boken din?

– Ja, kanskje til og med bedre enn nordmenn. Russere leser på en annen måte, sier Waage som mener våre naboer i øst er mer opptatt av åndelige og dyptgripende spørsmål.

Han forteller at siden sensuren ble borte i 1991, har James Joyces Ulysses allerede blitt trykt i tre opplag. Plutselig rødmer han.

– Uten sammenligning for øvrig.