Podium for folket

– De

rene kunstartene er ikke så interessante for oss, sier litteraturstudent Henning Braseth.

Braseth har vært med på å starte opp en prøvescene for prosjekter innen teater, dans, musikk, videokunst – og alle tenkelige kombinasjoner av disse. Inspirasjonen kom fra vestlandets hovedstad.

– Vi var en gruppe på fem mennesker som alle kjente hverandre fra Bergen. Der har de noe som heter «Prøverommet», hvor alle som vil kan få fremføre saker og ting. Hver for oss gikk vi og tenkte på at noe lignende manglet i Oslo, forklarer Elin Høyland, som til vanlig er mastergradsstudent i teatervitenskap.

De fem fant sammen, og resultatet fikk navnet Podium. Dermed har kunstnere i Oslo også fått sitt prøverom.

– Podium skal være et sted der kunstnere kan komme sammen og få nye ideer, og en plass hvor man kan følge med på hva som skjer rundt omkring i Oslos kunstmiljø, forklarer Braseth.

Med bønn om hjelp

Studentene har innledet et samarbeid med Black Box Teater, men holder for tiden til på Hausmania på Grünerløkka.

– Lokalene på Hausmania er bra egnet til våre formål. Vi kan bygge og male om ettersom det passer til hver gang, sier Braseth.

Spesielle lokaler betyr spesielle begivenheter. I tillegg til scenen har nemlig Hausmania to små rom, der rare ting kan skje. Naken-mann-plastrer-seg-selv og stuntmaling fylte rommene ved forrige Podium-arrangement. Fra scenen i hovedrommet fikk publikum bivåne en eklektisk blanding av tradisjonell opplesning, monologer og stepping til trekkspillmusikk. På toppen av dette surret en naiv radioreporter rundt i lokalet og stilte publikum spørsmål som «Kan det nytte med en sang? Kommer tv-bilder langveis fra? Med bønn om hjelp fra Afrika?» Det høres merkelig kjent ut.

– Spørsmålene er basert på sangen «Sammen for livet», en litt rar sang som jeg tenkte kanskje ikke er så aktuell lenger, forklarer «radioreporter» Trine Sollie.

Hun avsluttet for øvrig sin opptreden med å spille av publikums forvirrede svar og sang for hele lokalet. Så var vi med, vi også.

Experience through the window he created, safe in his cell