Polkagrisenes hevn

Vito Corleone kanskje, eller The Untouchables. Det er i alle fall ting som hører et annet sted til. USA, Italia, til nød i Russland. Mafia er ikke noe vi har her i landet. Organisert kriminalitet som er så

organisert er ikke noe som rimer med lusekofter og ski, eller søvnige sørlandsbyer, for den saks skyld. Men det betyr ikke at vi ikke har drevet med nøyaktig de samme tingene. I mange år.

Spritsmugling, for eksempel. Vi har nemlig en unik tradisjon for slikt her i landet, ifølge Per Ole Johansen, forfatteren av boken Den illegale spriten som er kommet ut på Unipub. Det, og hjemmebrenning.

Lusekofte og sprit

– Jeg fikk ideen til boka etter at jeg hadde blitt spurt av norsk-amerikanere hva som var typisk norsk. Det jeg kom opp med var ostehøvel, lutefisk og spritsmugling, sier kriminologen.

Johansen hadde egentlig tenkt å skrive en bok om smuglingen i nyere tid, frem til metanolsjokket i 2002, men oppdaget at tradisjonen var mye lenger, og mye mer sammenhengende enn han hadde trodd.

Boken har blitt en fortelling om smuglere og hjemmebrennere fra 1. verdenskrig og til i dag. Den har blitt en miljøskildring fra et distinkt, men ikke veldig organisert, miljø. Interessant lesning for de av oss som tenker på kriminalitet som noe utlendinger gjør, og på nordmenn som noe tilbakestående på det området.

Action i fjæra.

Risikovillige smuglere tok sjansen på å ikke bli truffet av tollkrysserne, og raste inn fjorden i raske speedbåter med kannene på dekk. Særlig risikabelt ble det etter at tollvesenet hadde kommet seg etter det første sjokket og rustet seg med kanoner og hurtiggående båter for maritim tollkrig (...) Tollerne hadde rett til «krigsbytte» i form av en prosentandel av beslagets markedsverdi, nesten som leiesoldatene i middelalderen.

Det var dessverre ikke alltid det gikk like bra. I oktober 1921 ble en av tollerne på Rappen skutt av smuglere i Oslofjorden. I april 1924 fyrte en tollkrysser av tolv skarpe runder mot en ukjent skøyte, og drepte to norske smuglere.

Sunda og polkagriser

– Veteranene i dag, både av smuglere og hjemmebrennere, har holdt på så lenge tilbake som fra etterkrigstiden. Under krigen brant de sprit på sukker stjålet fra tyskerne, av Sunda, eller av polkagriser smuglet fra Sverige. Det er ikke til å komme bort fra at vi har en unik tradisjon for spritsmugling her i landet. Med så høye avgifter og vanskelig tilgang på legal sprit som vi har hatt, er det ikke vanskelig å tenke seg hvorfor dette er en særnorsk tradisjon, forklarer Johansen.

Han presiserer at han slett ikke er uenig i skadevirkningene av alkohol, men hevder at den norske alkohollovgivningen opp gjennom årene har ført til både billigere og mer tilgjengelig illegal alkohol.

– Spritsmuglermiljøet i Norge har aldri hatt noe problem med å bli kvitt varene sine, sier Johansen.

Du kan kanskje si at det er polkagrisenes hevn over alkohollovgivningen.