Prestisje fremfor lønn

– Dersom man lar være å søke seg til Høyesterett på grunn av lønnsnivået, har man ingenting i en sånn stilling å gjøre. Å bli utnevnt til høyesterettsdommer handler om faglig anerkjennelse og prestisje, ikke om lønn, sier Jon Vegard Lervåg og Eldbjørg H. Martinsen, som går siste året på jusstudiet ved Universitetet i Oslo.

Nylig ble det utlyst to ledige dommerembeter ved Høyesterett. Innstillingsrådet for dommere, som forbereder utnevnelsen av nye høyesterettsdommere, mottok i alt sju søknader. Justisminister Knut Storberget (Ap) synes det er forholdsvis få kandidater til embetene, og har foreslått å øke dommernes lønninger. Storberget har uttalt at han frykter at de dyktigste juristene skal forsvinne til det private næringsliv, der lønningene er opptil fem ganger så høye som Høyesterett. En høyesterettsdommer tjener i dag i underkant av en million kroner i året.

Ikke mer enn en million

– Ingen trenger å tjene mer enn en million i året, sier Lervåg.

Norsk rettspolitisk forening har akkurat arrangert foredrag om Høyesteretts historie på Domus Nova, og han og Martinsen var blant tilhørerne. Nå sitter de på stamkafeen Tekehtopa, der diskusjonen går høylytt over skummende halvlitere.

Verken Lervåg eller Martinsen har foreløpig peilet seg inn mot Høyesterett. For øvrig syns de ikke at sju søkere til to stillinger er oppsiktsvekkende få:

– Dette er stillinger som henger høyt, og som få er kvalifisert for. Man vet vel med seg selv om man er aktuell eller ikke, sier Martinsen.

I løpet av de neste fire årene vil nær halvparten av de 19 dommerne i Høyesterett gå av for aldersgrensen, og nye må utnevnes. I den forbindelse har Storberget også tatt til orde for en domstol som er mer representativ for befolkningen.

Kvinner, men ikke ungdom

For øyeblikket er kun seks av 19 kvinner, og 16 av dommerne er over 54 år gamle. Den yngste dommeren – Toril Marie Øie – er 45 år gammel. Seks av de sju søkerne på de ledige embetene var menn.

– Hva syns dere om Storbergets utspill om Høyesteretts sammensetning?

– Det er klart det hadde vært bra med en jevnere kjønnsfordeling. Men jeg ville reagert dersom man utnevnte en 35-åring til høyesterettsdommer. Det er snakk om en stilling som krever at man har livs- og arbeidserfaring, sier Lervåg.

Martinsen er enig i at dommerne bør ha en viss erfaring, og håper på høyere kvinneandel. Samtidig tror hun mange kvinner har høy terskel for å søke på et embete som høyesterettsdommer:

– Det later til å være sånn for de fleste prestisjestillinger, sukker hun.

Martinsen er ikke sikker på hvorfor kvinnene kvier seg, men tror det kan skyldes at de stiller strenge krav til egen kompetanse.