Regnets to ansikter

Tikk takk, det regner i dag. Og det regnet i går. Og i forgårs. Snart må det da ha regnet i førti dager og førti netter?

– Nei, ikke helt. Det regnet nemlig ikke mellom 31. oktober og 1. november, opplyser Inger Nordin i klimaavdelingen ved Meteorologisk institutt.

Nei vel, men skal vannet fortsette å falle fra himmelen i slike mengder, er det kanskje på tide å konsultere andre kilder enn meteorologenes tørre fakta? Bibelen, Ibsen og folkemeteorologien avslører regnets to ansikter.

Fandens eller Vårherres regn?

Regine: – Hva er det du vil? Bli stående der du står. Det drypper jo av deg.

Snekker Engstrøm: – Det er Vårherres regn, det, barnet mitt.

Regine: – Det er fandens regn, er det.

Dette er åpningsscenen i Ibsens Gjengangere.

Professor i teologi Helge S. Kvanvig farer med samme budskap:

– Regnet har to helt motsatte symbolske betydninger. På den ene siden er det en livgivende velsignelse og på den andre en kaotisk forbannelse, sier han.

Bibelen forteller at i begynnelsen var en kaostilstand der jorden var dekket av vann. Gud fjernet vannet slik at liv kunne oppstå. Slik skaptes kosmos. Da Gud senere lot det regne i førti dager og førti netter, var det for å vise at han kunne reversere skapelsesprosessen og bringe jorden tilbake til det våte kaos. Dette får oss til å forbinde regnet med en destruktiv kraft, en straff, syndefloden, apokalypse, verdens undergang.

– Men vi må huske at i de fleste fortellingene i Bibelen er regnet symbol for nettopp det motsatte: opphevelse av straff, fruktbarhet, det som får den livløse ørkenen til å spire, legger Kvanvig til.

Det regner sæd

– I gresk mytologi er regnet Zevs´ sæd som befrukter jorden. En regnskur ses derfor som en midlertidig forening mellom gudenes himmel og menneskenes jord, sier professor i religionshistorie Jens Braavig.

Også i norsk folketro finner vi regn som symbol for sæd. Det sies for eksempel at det lover godt for ekteskapet dersom det regner i brudens hår.

– Det er jo Gud som øser av sine befruktende væsker, sier Braavig.

Regnet anses som noe mannlig i de fleste kulturer fordi himmelen er mannlig. Og værguden er alltid en mann. I norrøn mytologi er det Tor, i gresk mytologi Zevs og i hinduismen Indra som sprer fruktbarhet utover markene.

Regn som ramme for kjærlighet

– En av de vakreste regnscenene i litteraturen finner vi i Vergils

Aeneide, forteller førsteamanuensis i litteraturvitenskap Jon Haarberg.

Krigeren Aeneas må flykte fra Troja, og møter på ferden enkedronningen Dido som blir vilt forelsket i ham. Dido og hennes unge gjest drar ut på hjortejakt. Jorden og ekteskapets gudinne Juno ser sitt snitt til å føre de to tettere sammen og setter i gang et «sortnende regn og haglveir som pisker fra oven». Dronningen og Aeneas søker ly i en grotte. Så gir Juno sitt signal: «Det glimter af lyn i det hvelv der bevitner pakten»; etter denne natten skal de to være å regne som ektemaker. Moralen er: søker du ly for regnet med en av det motsatte kjønn (være det seg i en grotte eller et busskur) og lynet slår ned, er dere å regne som gift.

– Men selvfølgelig ender det tragisk. Den unge Aeneas svikter sin dronning til slutt, sier Haarstad.

Hans kollega Knut Stene-Johansen mener at regnet har et variert potensial som symbol, men som regel er bilde på det triste i litteraturen:

– Opprinnelig stammer bruken av regn som symbol fra den romantiske ideen om at naturen gjenspeiler menneskesinnet. Regn symboliserer ofte melankoli, depresjon og gråt. I modernistisk litteratur ser vi også at regn brukes for å illustrere oppløsning av verdier, forteller han.

Værtrolldommens mestre

Folkloristen Ørnulf Hodne har skrevet bok om folkemeteorolgi. I Gamle folkelige værvarsler har han samlet 1700 værmerker fra hele landet, og det spekuleres i om han har verdensrekord i antall værtegn.

– Mens siktemålet for de religiøse bevegelsene primært var å ha en positiv innflytelse på værforholdene, var folketroen mest opptatt av hvordan visse mennesker med overnaturlige evner kunne skade andre gjennom værtrolldom og svart magi, forteller Hodne.

Særlig var det samene og heksene som hadde ord på seg for å være farlige værmakere. Et særlig uhyggelig utslag av denne overtroen fant sted i København i 1590 da 13 kvinner måtte på bålet for å ha øvet skadeverk med værtrolldom. De ble anklaget for, og bekjente, å ha skapt regn og uvær i Nordsjøen ved å lage «storm» i noen vannpotter med flytende eggeskall. Eggeskallprosjektet hadde angivelig som mål å ta livet av datteren til kong Fredrik II som var på vei med båt fra København til Skottland.

Ikke vet jeg hvem som har vært ute med trolldom denne gangen, men at været er helt utenom det vanlige, kan Inger Nordin fra Meteorologisk institutt bekrefte.

– De siste 30 døgn har det regnet 205 milimeter, mot normalt 78,4, sier hun.

Noen helt sikre tegn på at det blir regn:

– Noen vasker seg som sjelden gjør det

– Det er mye kvinnfolk ute og går

– Ravnen skriker over lavland

– Du klør på ryggen

– Du drømmer om fisk

For å fremkalle godvær må du pisse i kors over lillefingeren

Kilde:

Gamle folkelige værvarsler av Ørnulf Hodne.