Gjør døren høyere

Det har skjedd mye i kristen-Norge det siste året. Stortingsforliket om forholdet mellom stat og kirke innevarsler en endelig separasjon i 2012. Dette påvirker også Det teologiske fakultet (TF) ved Universitetet i Oslo. I disse dager behandler fakultetsstyret et forslag om å avvikle kirkelovens paragraf 29. I den paragrafen heter det i kortform at lærere ved Det teologiske fakultet må være medlemmer av Den norske kirke.

Per i dag har fakultetet flere lærere som ikke er medlemmer av Den norske kirke, men de ansettelsene har skjedd gjennom dispensasjon fra departementet.

Fortsatt presteutdanning

Dekan Trygve Wyller ved TF er i prinsippet for å avvikle loven, og peker på flere grunner til at dette er riktig steg å ta.

– Mange rundt oss, dels på universitetet og dels i samfunnet ellers, oppfatter denne paragrafen som en begrensning på forskningens frihet, sier Wyller.

Han presiserer at paragrafens egentlige intensjon var ment som en garanti for profesjonsutdannelsen av prester ved TF, ikke å legge føringer på forskningen.

– Men vi kan ikke oppfattes som mindre åpent enn andre fakulteter. Åpenheten har vi hatt lenge, også med den paragrafen – men den oppfattes som begrensende, og følgelig må den fjernes, sier han.

Men det skjer ikke uten utfordringer for TF.

– Vi vil fortsatt ha ansvar for utdanning av prester til den norske kirken og teologer i sin alminnelighet. Det som er krevende er at vi må tenke på hvordan vi utenfor den paragrafen skal forvalte dette ansvaret, sier Wyller.

MF utdanner katolikker

Per i dag utdannes prester både ved Det teologiske menighetsfakultet (MF) og Misjonshøgskolen i Stavanger, som ikke er underlagt kirkelovens paragraf 29. Dekan Wyller peker på det som nok en grunn til at paragrafen bør oppheves.

– Den merkverdige situasjonen er at våre to konkurrenter i dette området, som ikke legger skjul på at de kirkelig er mer konservative enn oss, ikke er underlagt paragrafen. De kan altså ha en konservativ profil uten paragrafen, mens vi som har en mer åpen liberal profil må følge den – og det er et paradoks.

MF har benyttet seg av denne friheten til å innlede et samarbeid med den katolske kirke om presteutdanning.

Jens Braarvig er religionshistoriker ved Det humanistiske fakultet (HF). Han mener det er gledelig at TF signaliserer et ønske om å fjerne denne paragrafen, og mener universitetet bør se på muligheten for å tilby flere presteutdanninger.

– Det er en naturlig konsekvens av dette at universitetet kommer til en ordning rundt presteutdanning, og gjerne også utdanning av imamer og buddhistprester, om det er tilstrekkelig mange som ønsker det.

Åpner for andre religioner

Dekan Wyller ser at den påventede lovendringen åpner for spørsmål om andre trosretninger ved fakultetet.

– Denne problemstillingen møter mange teologiske fakulteter på. Vi er ikke fremmed for den tanken, men det krever en grundig gjennomgang av kompetansen vår. Og det må gjøres i samarbeid med lærekreftene ved HF og andre fakulteter.

Han påpeker at religionsutdanningen ved UiO går en spennende tid i møte. På mandag vedtok universitetsstyret å opprette fire tverrfakultære fagfelt, hvorav religion var ett av dem.

– Et spørsmål som reiser seg da er hva man skal gjøre med det planlagte Senter for islamske studier. Jeg er åpen for å diskutere TFs rolle i dette, ikke nødvendigvis fordi vi skal stå for hele utdanningen selv, men fordi vi kan bidra, sier Wyller.

Det vil i så fall være et stort skritt fremover, ifølge Braarvig.

– Fra et økumenisk synspunkt er det bra. Man vil jo ha religionsdialog, og da er det ønskelig at religionsutdannelsen er under samme tak. På den annen side kan det hindre mangfoldet.

Og Braarvig er ikke sikker på at det vil få gehør fra de forskjellige trossamfunnene.

– Om de ønsker det, er en annen sak. Om presteutdanningen skal være et universitetsfag er opp til de enkelte kirkesamfunnene.