
Retrorevolusjonen
Kulturutvalgets nye sjefer vil lokke de gamle kamphanene fra 60- og 70-tallet tilbake til Studentersamfundet.
Chateau Neuf, fredag 11. februar, 17.15: Eirik Bjørge, Kristina Vatsel og Julius Risberg i Kulturutvalget (KU) har inntatt defensive kroppspositurer. Det er en skitten jobb å skulle måtte driste seg i nærheten av de studenttabloide studentmedienes sultne kjever for å skulle målbære en studentintellektuell studentrøst overfor studentoffentligheten. Men de tar sjansen. De må det.
– Clemet har klart det ingen diktator har klart: å stilne studentenes engasjement. Akkurat nå har vi empirisk bevis for hva som er den beste strategien: Kvalitetsreformen. Studenter har for mye å gjøre, slår Julius Risberg fast.
Stilt ansikt til ansikt med dette har KU en plan. De vil spille en rolle i kampen for å erstatte en tåke av pugging og eksamensjag med nye gode diskusjoner om faglige og allmenne spørsmål. Løsningen, mener KU-leder Bjørge, er å lokke professorene ned på Chateau Neuf. Ikke for at de skal passe på at alle gjør lekser, men for at de skal delta i debattene, både som publikum og debattanter. Å møtes på en uformell arena vil gjøre underverker for samholdet, tror Bjørge.
– Det har vært en jevn stigning i oppslutningen, det er bra. Men vi har ikke nådd de samme høydene som på 60- og 70-tallet ennå. Da sto venstresiden og høyresiden steilt mot hverandre, men de kunne alle forenes over debattbordene, og det var bra, sier Bjørge.
Enormt stort
Studentoffentligheten som representert ved Kulturutvalget handler ikke bare om små, gode samtaler over bordene, den handler også om retorisk rabulisme, geopolitiske problemstillinger og steile motsetninger mellom arge fiender.
– Idealet er at vi skal sette i gang nye debatter, ikke bare ta opp ting vi har sett på Dagsrevyen, sier Risberg.
Han blir supplert av Bjørge og Vatsel, som mener Onsdagsdebatten om Kina er forhåndsfavoritten til å sette nasjonal dagsorden i semesteret som kommer.
– Kina?
– Ja, et bredt blikk på Kina. Internasjonale temaer er alltid godt besøkt.
Hva med studentdemokratiet?
– Du er veldig opptatt av dette med Studentparlamentet? spør Kristina Vatsel, etter for tredje gang i løpet av en time ha blitt spurt om KU har hatt noen samtaler med Studentparlamentets demokratiutvalg, om å skulle hjelpe studentpolitikerne med tilretteleggingen av politikerens gode samtale med sine potensielle og faktiske velgere.
Det er ikke det at de stiller seg veldig negativt. Alle kan ringe dem og høre. Men de tenner ikke voldsomt på ideen heller. Selv om de ikke var klar over at det dårligst besøkte arrangementet Studentparlamentet noensinne ble arrangert i felleskap med KU, og hadde færre tilskuere enn innledere.
– Vi er en arena som alle kan bruke, men vi er avhengig av litt feedback, sier Risberg.
Ekstremt smalt
Risberg er ansvarlig for KUs nysatsing Vitenskapelig Vorspiel, et arrangement med en høy grad av sofistikasjon, for veldig spesielt interesserteª. Målet er at de spesielt interesserte skal samles noen fredager i semesteret for å snakke om noe veldig snevert med noen som har ekstremt mye peiling. Alle er velkomne, men Risberg innrømmer at de kan få et PR-problem.
– Kommer det altfor mange, vil det vanskeliggjøre det flate samtalekonseptet, sier Risberg, som er spent på kveldens samtale om følelsenes ontologiske status.