Ripper gjenoppstår
To århundre er gått siden Jack the Ripper herjet i Londons slumkvarter. Men lørdag slår han til igjen. Denne gang i en teatermusikal på Chateau Neuf.
Året er 1888. En fuktig dis hviler over slumområdene i White Chapel, Londons East End – brennpunktet for fattigdom og nød, underklassens rottereir, et kriminalitetens arnested. I de mørke bakgatene med dunkel belysning jakter en blodtørstig seriemorder. Under pseudonymet «Jack the Ripper» tar han fem uskyldige prostituerte av dage. I Londons gater hersker uroen. Hvorfor har disse bestialske blodighetene blitt begått? «Hvem er han?», undrer folk seg. «Når vil han slå til neste gang?» «Hvem skal dø?».
Med en slik setting som utgangspunkt har studentteateret Teater Neuf laget forestillingen om Jack the Ripper – en av verdenshistoriens mest myteomspunne skikkelser.
Tidenes første
– Dette var de første ekstreme og profilerte drapene – de sjokkerer. Selve fascinasjonen for Jack the Ripper ligger i det at man aldri får vite noe, sier Petter William Hansen, regissør for tidenes første teatermusikal om den gåtefulle seriemorderen.
Aldri før har det blitt laget eller satt opp noe lignende, men hvorfor først som musikal?
– Musikken har en småepisk funksjon og underbygger stemningen. Den gir en ekstra feeling på hvor skummelt, dystert og spennende vi ønsker at det skal være, forteller Hansen, som har mellomfag i teatervitenskap fra Blindern.
De musikalske bidragene er nykomponert av musikkvitenskapstudent Knut Nergaard og skal være i skjæringspunktet mellom, pop, rock og klassisk.
Dystert
Det er i Teatersalen på Chateau Neuf at Studentteateret forbereder premieren på Jack the Ripper. Scenekulissene er mørke og minimalistiske, kun et projektorlerret lyser opp på publikums venstre side. Dette underbygger stykkets mørkladne atmosfære, for her er det nemlig ikke snakk om noe stort show med sprudlende glede.
– Drapene står i sentrum, med fokus på ofrene og deres hverdag. Budskapet spiller litt rundt denne brutaliteten med egoisme, om folk som er villig til å gå over lik for å få til det de vil, utdyper Petter William Hansen, også kjent fra realityserien «Heia Tufte».
Han innrømmer at han er mer komfortabel på teaterscenen.
– Dette er mer min greie, sier Petter William, før han selvironisk, som den nerden han sier at han er, tillegger et sitat fra Star Wars: «I have to return to my arena».
Morderen er…
– Dette er jo en sann historie, men vår versjon av hva som skjedde. Vi har utviklet historien og manus selv, forteller BI-student, Mariann Hesthag, som gestalter Rippers femte offer – Mary Jane Kelly, den kvinnelige hovedrollen.
Noe endelig svar på mysteriet om Jack the Ripper vil publikum imidlertid ikke få.
– Det er opp til hver enkelt, forteller den mannlige hovedrolleinnehaveren Rune Naglestad (Inspector Abberline), som også er BI-student.
Både han og Mariann er skjønt enige om at dette blir mer dystert enn tradisjonelle musikaloppsetninger. Her skal det skremmes.
– Dette blir ikke som å sette opp West Side Story for å si det sånn, fastslår Naglestad fornøyd.
