Rosa reform

På femtitallet kysset pene piker kyskt med sin forlovede. Man innlot seg ikke, det holdt å holde hender. En manns kjønnsdrift er meget sterkere enn kvinnens, derfor er det vanskeligere for ham å beherske seg, slo Det Nye fast i 1957. Bladet var blant de første i Norge som skrev om jenter og seksualitet; det vil si om unge menns påtrengenhet. Det er 49 år siden.

I dag er jenter som dyr: Kattekvinner, nymfomane og orgasmenarkomane, med klissvåte munner og kåte klør, villdyr som dør uten sin daglige dose dildo. Hva skjedde med femtitallsmoralen?

– Jeg tror noe henger igjen. Det er fortsatt noe med roller, som at mannen har sterk seksualitet og kvinnen svak. Du skal være feminin, og må passe deg for å være too much, sier Ida Roggen, som også er Rosa Prosa-redaktør.

Et halvt århundre etter Det Nye var nytt skriver jenter fortsatt om sex.

Boken Rosa Prosa kommer på kvinnedagen, og handler om kvinnelig lyst. Fortellingene ligger i punktet mellom prippenhet og et hunndyrideal som ikke kjenner noe annet enn en kronisk, umettelig sult.

CV-sex

– Vi hevder at det fremdeles er noe som ikke blir belyst om jenter og sex: Det er kåthet, sier Roggen.

I Rosa Prosa skildres denne kåtheten gjennom onanering og orgasmejakt, gjennom lesbisk sex og kristen ikke-sex, og gjennom tenåringer som stapper hammerskaft og teskjeer mellom bena. Hun fikk meg til å sove naken og likte meg når jeg var kåt. forteller Astrid Urdal i teksten «Øyet». Mange av tekstene er selvopplevde, og det var ikke lett å få dem skrevet. Var det nødvendig å skrive dem?

– Alle har hørt om gutter som må vaske sengetøyet selv og får stå i dusjen, men vi har ikke noen tilsvarende historier om jenter. Det er lettere å fortelle om egne opplevelser når du hører andres historier. Gjennom boken ønsker vi å skape identitet, sier Tornes.

Før var grunnfortellingen om jenter som følger: De må unngå å sette ham på prøve og forsøke ikke å hisse ham opp. Han må vende seg til å legge bånd på sine følelser, og det går godt an, bare De forstsatt er bestemt. Spalten «Betro Dem til Beate» i Det Nye besvarte brev fra fortvilte tenåringer, fra antatt lystne unge piker som betrodde at Innerst inne er det ingenting jeg heller vil.

– Det er fortsatt litt sånn, selv i Blindern-miljøet. Du skal gjerne si nei og mene ja, sier Roggen.

Hun mener det er damebladenes frigjøringstvangstrøye som gjelder for jenter i begynnelsen av 20-årene.

– Når du er på Blindern, og du fortsatt er singel, kan du gjøre akkurat som du vil. Og så sørger du for å ha noen one night stands. Men når handler det egentlig om kåthet, og når handler det om show off? spør hun, og understreker at å ha mye sex ikke nødvendigvis betyr at man er mye kåt.

Tornes mener sex har noe briefete over seg, og har lite til overs for «Jeg har aldri-leken».

– Det er en seksuell CV, sier hun.

– Det er en raffinert form for sexpress.

Utstillings-sjekking

Unge piker som får et intimt forhold til sin venn eller forlovede, risikerer å ødelegge noe uhyre verdifullt for seg selv, forkynte Det Nye i 1958. I 2006 skriver Rosa Prosa at (…)en hedning vil ha null forståelse for hele vente-til-ekteskap-greia. Femtitallsfortellingen er endevendt, men fremdeles styrer maler og moral.

– Det er mer pinlig for jenter å være kåt, vise det, og så bli avvist. Jenter skal fortsatt jakte på «Sex og singelliv»-måten, det er mer den utstillingsgreia, sier Tornes, som har vært i situasjoner der hun var kåtere enn han.

Siden dette var uvanlig, gjorde det noe med begges selvbilde; selv ble hun deprimert. I lignende tilfeller har Roggen opplevd at hun klart har trådt over grensene for hva en jente kan gjøre. Hvor er vi egentlig på vei?

– Jeg håper vi er på vei bort fra det krampaktig frigjorte, fra trange stereotypier for gutter og jenter, sier Roggen.

– Hvorfor blir vi aldri lei av å lese om sex?

– Jeg tror det nettopp er fordi det er noen ubesvarte ting. Og kanskje er det rett og slett også noe i at man drømmer om den ultimate sexopplevelsen.