
Rotløs ungdom
Kulturutvalget har lite nytt å komme med i en gammel debatt om studentdemokratiet. Nå er det på tide å følge opp kritikken med handling.
«Studentpolitikerne er stort sett studenter som er ute etter verv. De har ikke kontakt med studentene, og tar ikke tak i de virkelige problemene som angår studenter, som kutt i undervisning.» Dette sa Magnus Nystrand til Universitas i vinter. Kritikken kunne like gjerne vært rettet mot ham selv.
Forrige ukes Universitas: Magnus Nystrand og Karl Kristian Rådahl Krichhoff fra Kulturutvalget ved Det norske studentersamfund (DNS) er sinte. De kommer med en nådeløs karakteristikk av Studentparlamentet. Politikerspirene i Villa Eika har visstnok «mistet kontakten med studentene», og krangler «stort sett om småsaker som ikke er relevante for folk flest.» Gjengen på Villa Eika får også passet påskrevet for å ikke ha gjort noe under undervisningskuttet sist høst.
Våren 2009: Studentaksjonen med den samme Magnus Nystrand i spissen løper rundt på campus, kun iført søppelsekker, for å protestere mot undervisningskuttet. Gjengen stiller til valg som en fraksjon til Studentparlamentet, og valgstuntet er en gimmick for å vise sin avstand til studentpolitikken. Et morsomt innslag i en ellers kjedelig valgkamp. Studentaksjonen ender opp med å gjøre et brukbart valg og kaprer tre stillinger i Studentparlamentet.
Når de samme personene gjentar den samme leksa fra ulike plattformer, er det på tide å etterlyse handling. Man får inntrykk av at Nystrand & co. er de eneste som er villige til å kjempe studentenes sak. Sannheten er at både Studentutvalget ved Statsvitenskap og Venstrealliansen protesterte mot undervisningskuttet, mens Studentaksjonen først kom på banen flere måneder senere.
Tror de virkelig at Storsalen vil fylles til randen av folk som ønsker å debattere vedtektsendringer?
Kulturutvalget ønsker et studentersamfund som skal uttale seg på vegne av Oslos studenter. Kritikken kan tolkes som at DNS bør overta Studentparlamentet sin rolle, og på den måten skape mer engasjement og liv rundt politiske spørsmål som angår studenter. Det er vanskelig å se hvordan studentpolitiske saker skal oppnå et større engasjement ved å flyttes fra Villa Eika til Chateau Neuf. Tror de virkelig at Storsalen vil fylles til randen av folk som ønsker å debattere vedtektsendringer og sammenslåingen av studentskipnadene? Det er også verdt å merke seg at Kulturutvalget har et enda større representasjonsproblem enn Studentparlamentetet: Av 5000 medlemmer var kun 50 til stede på forrige valgmøte.
Studentaksjonen fikk valgt inn tre representanter, nettopp fordi de ville røske opp i dagens system. Da Studentparlamentet tidligere i høst skulle planlegge hva de skulle jobbe med det kommende året, fikk Studentaksjonen enstemmig gjennomslag for følgende vedtekt: Studentparlamentet skal engasjere studentene til å kjempe for å bedre sitt faglige tilbud og sin studiehverdag. Dette er vel strengt tatt det Studentparlamentet allerede gjør. De som hadde ventet at Studentaksjonen skulle revolusjonere studentpolitikken, må tydeligvis smøre seg med tålmodighet.
En pamp er en pamp, uavhengig av om personen er studentpolitiker eller innehar andre verv. Dersom kritikken fra Kulturutvalget og Studentaksjonen skal rettferdiggjøres, er det på tide å se vilje til handling og konkrete forslag til en ny kurs. Nå må Kulturutvalget og Studentaksjonen komme ned fra gjerdet og ta tak i problemene de skisserer.