Sårt tiltrengt kompetanse

STUDiO-festivalen har de siste årene gjort semesterstarten til en fest og en kultur-happening. Og kanskje viktigst av alt har den vært samlende for nye studenter. Det er en institusjon festivalledelsene kan være stolte av, så også årets ledelse.

So far so good. Men et så stort underskudd gir en bitter ettersmak, selv om forhåndsavtalen med Studentersamfundet om sponsorgaranti reduserer det endelige driftsunderskuddet til 300 000.

Å arrangere en såpass stor festival krever kompetanse en må bygge opp over mange år. Om det stemmer at årets festivalledelse ikke har hørt på fjorårets anbefalinger, høres dette ut som et veldig uklokt valg. Og så lenge denne kompetansen ikke videreføres til neste år, er det ikke til å forundre seg over at ting går galt. Høy utskifting og mange løst tilknyttede personer gjør at den kollektive hukommelsen lett renner ut mellom fingrene på studentorganisasjoner. Dette er et velkjent faktum som i alle fall STUDiO og Studentersamfundet burde forstå såpass bra at de lager mekanismer som sikrer dem mot dette.

Det er også en del åpenbart rare valg som preget årets festival. Mengden arrangementer er i seg selv en stor risiko, ettersom en ikke vet hvor stort markedet er for dette. En kan se på Trondheims-UKA som trekker fulle hus i ukevis, men de har også et mye større publikum: De har klart å bygge opp en tradisjon der tidligere studenter, særlig fra gamle NTH, møter opp og betaler i dyre dommer for gallaforestillinger av UKErevyen. I Trondheim er også tilbudet naturlig en markedsleder ettersom det nødvendigvis ikke konkurrerer med så mange andre arrangement. Noe som leder til et annet valg ved STUDiO som muligens var feil: å legge festivalen samtidig med Øyafestivalen og Oslo jazzfestival. Festivalens uttalte mål om å bli større enn UKA, synes ikke særlig velfundert, og minner om stormannsgalskap.

Å bruke ølteltet i så stor grad til konserter var nok heller ikke særlig smart. Med teltets beliggenhet og tradisjon fungerer konserter med inngangspenger med mer eller mindre kjente band heller avskrekkende enn tiltrekkende. Dette kan vi lese rett ut av et sviktende ølsalg.

En stor del av underskuddet er sponsorinntekter som ikke har innfridd. Og alle som baserer økonomien sin på sponsorer vet at dette er en svært utrygg inntekt, som er vanskelig å budsjettere med. På den ene siden er dette en ok unnskyldning. På den andre siden sa Kjetil Strømme i en kommentar i Universitas allerede i 2002 at festivalen burde vurdere fast ansatte, spesielt for å sikre arbeidet med sponsing og annonseinntekter.

Nå fordeles skyld, og skitt kastes hit og dit. Men først og fremst må festivalen ta lærdom av disse feilene, og prøve å rette dem opp. De får ikke en enkel jobb. De må slite med lavere kredibilitet hos samarbeidspartnere, mindre kapital på bok, og et press for å gå i overskudd. Jeg ønsker dem lykke til, og håper vi får en morsom festival til neste år også.