
Send inn dikt, horunger!
Westerdalslærer Bård Torgersen, mannen bak boken «Maskinens uerstattelige deler» og diktsamlingen «Hei horunger» åpner Universitas’ nye diktspalte.
Som et alternativ til lanseringsfest for diktsamlingen «hei horunger» fikk forfatter Bård Torgersen låne den største suiten på Hotel Continental. Dit inviterte han alle som ville komme. Rundt 150 gjester dukket opp og nippet til vin fra pappkartonger mens de hørte han lese opp sine 96 dikt fra suitens dobbeltseng, iført morgenkåpe.
Dikteren er med andre ord riktig mann for Universitas’ nye spalte.
Ikke-lyriske dikt
– Du skriver både romaner og dikt. Er det enklere å skrive dikt enn romaner?
– Det er mer impulsivt til å begynne med, men jeg synes ikke det er lettere. Dikt kan være noe som farer forbi, som du fanger. Ofte bruker jeg telefon, så jeg kan skrive det ned med én gang jeg opplever noe eller får en idé. Jeg liker også å gjøre ikke-logiske sprang i diktet – kanskje er dikt likere måten jeg tenker på.
Tobarnsfaren mener han skriver ikke-lyriske dikt.
– Jeg liker for eksempel å velge ord som ikke «pranger seg». Hvis jeg har et vanskelig ord finner jeg et mer allment ord. Jeg liker også å punktere eller ødelegge det jeg har skrevet.
– Hvordan da?
– Når jeg har skrevet noe inderlig eller alvorlig kan jeg sette inn en setning som gjør at man tenker at det som er skrevet er tull. Jeg liker å forvirre leseren. Burde jeg le eller gråte?
Den tømmerutdannete forfatteren mener at dikt ofte er enklere å lese og dele.
– Det gir meg mye å lese dikt ute. Det ikke alltid rettferdig å lese en kort del av en roman tatt helt ut av sammenheng, men diktene slår godt alene.
Tekstmentor
Mannen som ifølge Wikipedia regnes som en pioner sammen med sitt tidligere band innen nu-rave og elektronika, har undervist i skjønnlitteratur på Westerdals de siste seks årene. Han mener at én av utfordringene til studentene er at de er vant til å forholde seg til språk som et logisk verktøy. Derfor utnytter de ikke potensialet språket har.
Jo, to pluss to er fem. Lev med det.
Bård Torgersen, forfatter
– Jeg ville aldri sagt «dette er et dikt» og «dette er sånn det skrives», men heller spørre: «Hva er et dikt?». Og dermed få frem de ikke-logiske sidene ved å skrive dikt. Jo, to pluss to er fem. Lev med det.
Den tidligere tømreren mener det har skjedd noe med interessen for dikt den siste tiden – fra å være for de spesielt interesserte, er det nå på vei ned fra pidestallen.
– I de siste åra har vi sett at diktet har blitt mer slagferdig og folkelig, og jeg merker også en ny iver blant unge folk til å skrive og utgi dikt. Det gjør helt klart noe med diktets «standing».
– Kanskje dikt er i tiden fordi alle har konsentrasjonsproblemer på grunn av smarttelefoner? Det har blitt vanskelig å skrive og lese noe langt fordi vi holder på med tusen ting samtidig?
– Jeg er i hvert fall rastløs. Jeg leser ofte i stubber og biter. Men jeg har lyst til å få gitt fra meg et megadikt. Helst ville jeg fylt hele avissiden hos dere.
– Vær respektløs
– Har du noen tips til nye skribenter? Hvordan begynner man å skrive dikt?
– Jeg tror det er viktig å være respektløs. Språket tilhører deg. Bruk ditt eget språk og ditt blikk på verden – ikke skam deg over det. For meg er dikt konsentrasjon også. Hva kan jeg ta bort? Erstatte? Legge til? Jeg må inn i en tilstand hvor jeg veksler mellom intuisjon og disiplin, sier den tidligere frilansjournalisten og fortsetter:
– Det er også viktig å jobbe mot trangen til ikke å dele noe fordi det ikke er perfekt. Det betyr ikke at jeg mener at man ikke har ansvar for det man skriver, men det er viktig å kunne dele tekster som ikke er «jobbet i hjel». Tekster som er gjennomgått så mange ganger at de mister personlighet, synes jeg er kjipe.
– Hvordan blir man verdensmester i diktskriving?
– Tenk i hvert fall ikke på dikt som en idrett, men skriv mye. Skriv og bli lest, få tilbakemelding – og lær deg å ikke ta til deg det du hører.
Universitas ønsker å publisere dikt fra kjente og ukjente fremover. Send oss ditt dikt til kaja.storrosten@universitas.no
Universitas beklager at formen på diktet som ble publisert i papirutgaven ikke er gjengitt korrekt. Den riktige versjonen kan du lese under.
Dette er Bård Torgersens dikt:
jeg sitter og hviler på en stein i hillary clintons hode
venter på å bli skutt ut av kim jong-un
er formet av vannet og vannet faller
og bare med mine egne hender kan jeg løfte steinen
kald
rund
skapt for å sveve
dere som er kids
eller hva dere heter
gjør dere til venner med det som lever
med kvister og fugler og blomster
for meg er verden utenfor byen ikkeeksisterende
det er stygt å si det
men jeg driter i myr og sump og svaner
naturen er for meg en abstrakt størrelse
og jeg klarer ikke bry meg om noe jeg ikke vet hva er
da jeg var liten leste jeg erich von däniken
han sa vi kom fra fremmede planeter
faren min lo seg i hjel av den teorien
det gjorde jeg også
av respekt for pappa
han er død for lenge siden
nå tør jeg å tro
det er ikke bare dere som frykter
jeg skjelver også
snart kommer bjørnene ramlende
kattene vil klore oss når vi sover
rottene spise
rett ut av endetarmsåpninger
det er best å komme seg vekk
før det blir helt uoversiktlig
dere bør bygge nye romskip
jeg er ikke dum