1914: En fullsatt demonstrasjonssal på anatomisk institutt. Lille auditorium, Domus Media. Foto: Universitetshistorisk fotobase

Skriver studentenes historie

Endelig får studentene sin velfortjente plass i historiebøkene.

Publisert Sist oppdatert
1984: Studentorchesteret Biørneblæs sitter og spiller i Slottsparken. Foto: Universitetshistorisk fotobase
70-TALLET: Studentdemonstrasjon på Youngstorget i Oslo. Foto: Universitetshistorisk fotobase

Studentenes historie

  • Forum for universitetshistorie og Det norske Studentersamfundet (DNS) har satt i gang et prosjekt om studentens historie i Norge.
  • Tor Ivar Hansen, nyutdannet historiker fra UiO, skal være redaktør for den første av de to bøkene som skal skildre studentenes identitet gjennom 200 år.
  • Bokutgivelsene kommer i forbindelse med universitetets 200 års-jubileum i 2011 og DNS’ jubileum i 2013.

Et nytt samarbeid mellom Forum for Universitetshistorie og Det Norske Studentersamfund (DNS) skal munne ut i to bøker om studentenes historie gjennom 200 år. Disse kommer ut i jubileumsårene 2011 og en annen utgivelse er planlagt å gis ut i 2013, som markerer tohundreårsjubileene for henholdsvis Universitetet i Oslo og DNS.

SKRIVER HISTORIEN: Tor Ivar Hansen skal skrive historien om den norske studenten gjennom to hundre år.

Redaktør for bokverket, Tor Ivar Hansen, føler seg privilegert som får mulighet til å arbeide med et verk som tar for seg studentens identitet gjennom 200 år. Han ser spesielt frem til å arbeide med en ung redaksjon.

– Det er viktig at vi som arbeider med boken er unge, og kan identifisere oss med studenter i dag, sier han.

DNS har tre representanter i styringsgruppa for bokprosjektet og vil slik være med på å påvirke innholdet av bøkene. Formand Thomas Axelsen ser en klar link mellom DNS og studentenes historie gjennom to hundre år.

– Det Norske Studentersamfunds historie er studentens historie. Tradisjonene står sterkt i DNS, og et viktig ledd i å holde på disse er å dokumentere historien, sier Axelsen.

Laget studier selv

Da de første 18 studentene ble immatrikulert ved universitetet høsten 1813, valgte de å organisere seg i Det Norske Studentersamfund (DNS). De så på seg selv som samfunnsbevisste og ønsket å være med på å forme universitetet. Forfatter Hansen drar en historisk linje frem til i dag og viser at studenter i universitetets pure barndom var i opposisjon til universitetet og kritisk til mangelfull undervisning.

– I dag er nok ikke estetikk et fag studenter etterlyser mest, men i 1813 var dette et fag studentene savnet. På grunnlag av mangelfull undervisning satte studentene selv i gang med undervisning i estetikk i regi av DNS, forteller Hansen.

70 meter kilder

Det foreligger et stort og rikt utvalg av kilder som Hansen kan grave seg ned i:

– Studenter har alltid skrevet mye. Dette kommer til uttrykk ved at det finnes 70 hyllemeter med stoff fra studenter på Riksarkivet.

Men med det brede utvalget av kilder, oppstår det også flere metodologiske problemer.

– De mest engasjerte studentene etterlot seg store mengder skrevne kilder, men det er viktig å få fram stemmene til dem som ikke gjorde så mye ut av seg. Det er ikke kun høvdingene blant studentene som skal få uttale seg når studentenes historie skal skrives ned, sier Hansen.

For å få til dette har Hansen børstet støvet av arkivene hos «Fond for vanskeligstilte studenter» som ble etablert 1860. Her ligger det søknader om støtte til studenter som ikke hadde like gode økonomiske forutsetninger som andre.

– Det er ikke noe nytt fenomen at studenter sliter økonomisk, sier han.

Fader Bacchus som forbilde?

Det åndelige forfall hos studentene har vært en evig diskusjon. Formanden i Studentersamfundet protokollførte følgende i forbindelse med en diskusjon angående servering av vin på Studentersamfundet i 1822: «Den videnskabelige Aand har i vort Samfund svigtet Minervas Sønner. […] Den beskjærmende Guddom, som nu synes at være bleven Samfundets Skytsaans er – selve Fader Bacchus». Studenter som bruker mye krefter på annet enn vitenskapelig aktivitet har også en lang historie, og en kan se tydelige likhetstegn til dagens «dannelsesdebatt».

– Det er en rolle å være student. Hva som skal fylle denne rollen har studenter aldri blitt helt enige om. Skal studenter stå fram som forbilder for samfunnet for øvrig, eller kan studenter leve det søte liv med festing og Fader Bacchus som det store forbildet?

Hansen poengterer at det alltid har vært diskusjoner blant studentene om hva det vil si å være student.

– Skal studenter fremme dannelse og være bærere av ideer i samfunnet? Dette spørsmålet har blitt diskutert av studenter gjennom hele historien. Radikale studenter har kjempet for å engasjere studenter, mens de mer konservative opp igjennom årene har argumentert for at studenters rolle er å studere, sier Hansen.

Det første skrevne organet der studenter kunne ytre sine meninger kom i 1818.

– Dette var en håndskrevet avis som ble lest opp høyt på møter i DNS, der studentens rolle ble diskutert. Demokratiske tanker og ideer har stått sterkt blant studenter i Norge, og diskusjonen om studentenes rolle er et viktig element i denne tradisjonen, sier Hansen.

Powered by Labrador CMS