GJENSIDIGHET:Forsker Tian Sørhaug mener næringslivet og akademikere må tilpasse seg hverandre.

Som hund og katt

Næringslivet kvier seg for å ansette akademikere. Kritisk sans kan oppfattes som illojalitet.

Ali Hagi
Robin Røkke Johansen (foto)
Publisert Sist oppdatert

Arbeidsgiverundersøkelse 2006

  • Arbeidsgivere som har ansatt HF- og SV-utdannede vurderer kandidatene som bedre enn arbeidsgivere som ikke har.
  • Kandidatene vurderes på viktige egenskaper betydelig bedre av arbeidsgiverne enn hva de selv gjør i kandidatundersøkelsen 2005.
  • På andre områder, eksempelvis effektiv tidsbruk, resultatorientering og å kunne arbeide under press, vurderer kandidatene seg selv som betydelig bedre enn arbeidsgiverne.

    • Kilde: TNS Gallup

– Det krever mot for å ansette personer med seks års utdanning i organisert tvil,

sier forsker på ledelse i kunnskapsøkonomien ved Universitet i Oslo (UiO), Tian Sørhaug.

Forrige uke holdt Akademikerne, Det humanistiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ved UiO konferansen «Utnyttes allsidig akademisk kompetanse godt nok i norsk arbeidsliv?» Sørhaug mener det alltid har vært en viss spenning mellom aktører som produserer kunnskap og viten, og de som bruker denne kunnskapen i praksis.

– Akademikere vil gjerne se en sak fra flere sider, mens arbeidslivet er beslutningsorientert og ser på resultater som viktigere enn begrunnelser.

MÅ GJENNOMFØRE: -- Næringslivet ønsker medarbeidere som har evne til å tenke analytisk, men de må makte å gjennomføre sine forslag, sier Hege Schøyen Dillner fra Aker Kværner.

Hege Schøyen Dillner, som jobber i ledelsen ved Aker Kværners personalavdeling, er enig med Sørhaug. Hun skiller mellom kritikk i forberedende faser og etter at beslutninger er tatt.

– En av våre verdier er åpenhet og direkte dialog. Vi verdsetter kritikk, men vår bransje er resultatorientert og etter at en beslutning er tatt ønsker vi fokus på gjennomføring, sier hun.

Akademisk skepsis

Dillner har selv akademisk utdannelse fra UiO, men mener hennes innspill blir hørt og respektert i næringslivet, selv om hun er akademiker. Sørhaug bekrefter at engstelsen hos akademikerne gjerne er større enn skepsisen i næringslivet.

– Akademikere er glade i kritikk og fordypning, mens næringslivet vil ha raske vurderinger, sier han.

Dillner mener evne til å analysere hva som skjer rundt seg og finne ulike vinklinger er viktige akademiske egenskaper. Sørhaug påpeker at både næringsliv og akademikere må ta hverandres situasjon mer alvorlig.

– Begge parter må vise vilje til gjensidig dialog og forstå hverandres tilnærminger, sier han.

Oppfattes som illojale

– Problemet for en del samfunnsvitere er ikke den vitenskapelige holdningen, men for lite trening i å finne løsninger på konkrete problemer, sier SV-dekan Asbjørn Rødseth.

Han mener det er noe studieprogrammene kan endre.

– Den nye arbeidsgiverundersøkelsen gir sammen med kandidatundersøkelsen fra 2005 informasjon som kan brukes til å kvalifisere studentene enda bedre for arbeidslivet, sier han.

Sørhaug påpeker at kunnskapsøkonomien trenger akademikere og omvendt, men han advarer også akademikerne:

– Noen ganger kan akademikernes kritiske kapasitet oppfattes som illojalitet i næringslivet. I næringslivet kan ansvaret for bunnlinje bli så stort at ledelsens behov for kontroll blir veldig sterk.

kultur
Powered by Labrador CMS