Spilleregler

De var bandet som hadde besøk av noen frisinna folk på scenen på Quarten i 2004. Nå vil The Cumshots gi noen hete tips til studentband som også vil opp og frem.

– Det viktige er personkontakt, sier bassist Tommy Reite.

– Personkontakt?

– Ja, hvis du ikke ligger med noen på det utestedet du vil spille på, må du møte opp utallige ganger, levere drøssevis av demoer, ringe – til får du spille live, utdyper trommis Christian Svendsen.

Høyt gir

Etter å ha vært i Gjøvik og Horten, spilte The Cumshots lørdag på Betong på Studentersamfundet i Oslo. På bakrommet var det fullt gir før konserten.

– Vi får gaver på hvert sted vi spiller, og i Gjøvik fikk vi en bilbane, forteller bassist og vokalist Ole Petter Andreassen.

Rundt bilbanen henslengt i noen sofaer med øynene festet på banen, sitter The Cumshots og slapper av. Ute på scenen i et nesten like høyt tempo som den fresende lille bilen, rigger noen teknikere opp til kveldens konsert.

– Nå har vi en bra flyt, og det er forferdelig gøy, sier trommis Christian Svendsen.

Skrik!

The Cumshots ble starta i 1999 av Ole Petter Andreassen, og er for tiden aktuelle med sitt tredje album Just Quit Trying.

– Bare du står lenge nok og skriker, vil noen høre på deg til slutt, slår Schau fast.

Da Ole Petter Andreassen i 1999 starta The Cumshots, ville han nettopp ha med seg den skrikende Schau.

– For å få oppmerksomhet gjelder det å ha med seg en kjent fyr, gliser han.

Og han har grunn til å glise. Ikke bare kjører han raskest med bilbanebiler, men ting går på gli for bandet også. I år skal de åpne Øya-festivalen. Men hva gjør du, hvis du ikke kjenner en kjent fyr, men vil spille i band likevel?

– Jeg tok alle slags jobber, og spilte overalt. Husker en gang jeg spilte i et femtiårslag og satt inneklemt i et hjørne, forteller Svendsen.

I stolen ved siden av sitter Schau og åpner en øl så korken flyr og lander i et urørt fruktfat. Frukt har ikke alltid vært på menyen, lenge var det bare øl. Schau mener det er viktig å ikke ha høy standard og si ja til å spille uansett hvor det er. Og det til og med hvis du ikke får øl.

– Kjøp deg en lommelerke som du kan ha på innsiden av jakka, råder han fattige studenter.

Støvsugerselger

The Cumshots oppfordrer studentband til å selge seg selv, akkurat som en støvsugerselger selger støvsugere. Ja vel, men hvem er det man skal selge seg for?

– Du må reise ut på byen og mase og prate med folk. Oppsøk han som ser ut som han kan være manager, sier Tommy Reite.

Og det finnes enkle triks for å kjenne igjen en manager.

– Ofte går han med jeans, har et eller annet bandnavn klistra på magen, henger i baren og lyser viktig, sier Reite.

Som alt annet her i livet handler det om å snakke med en manager om å lære seg å late som man er interessert.

– Du må lære deg å lytte til det han sier, uansett hvor uinteressant det er. På den måten får du kontakt med de rette folka, sier han.

Teknikerne er ferdige med å rigge til konserten, og lydprøven før kveldens konsert kan starte. Rådene for å få det til å gå på gli kan oppsummeres som å ha gode låter og spille bra live. Når du fremfører…

– …handler det om å ikke tenke, men bruke hele kroppen, ifølge Schau.

Siste råd er kanskje ikke et like godt råd nå rett før eksamen, men ifølge gitarist Fredrik Gretland må du for å lykkes som band:

– Droppe studiene.

De starta som studentband og lyktes. Her er deres tre tips:

Mariann Thomassen, vokalist og frontfigur i Surferosa

1. Ha mange låter, og finn ditt eget originale uttrykk.

2. Spill masse live.

3. Unngå folk som vil kontrollere deg, og gjør alt selv.

Torgny Amdam, vokalist i Amulet

1. Ha en konstant dialog innad i bandet, både når det gjelder det kunstneriske og det administrative.

2. Vær slem.

3. Vær snill.

Øystein Greni, vokalist og frontfigur i Big Bang

1. Fokuser på låtene, de fleste band er veldig bra, men få lager virkelig gode låter.

2. Følg hjertet og vit at det å spille musikk er en gave i seg selv. Livet er kort, og hver anledning til å spille er unik, og bør behandles deretter.

3. Spill mye, og velg bort ting i livene deres som ikke er viktig eller inspirerende.