Et spørsmål om størrelse

1. januar slo NTNU, høyskolene i Sør-Trøndelag, Gjøvik og Ålesund seg sammen. Med det rykket landets første, og hittil aller største, universitet ned på en lusen andreplass. Kunnskapsdepartementet (KD) har blant annet pekt på stordriftsfordeler og robuste, samlede fagmiljøer som argumenter for å fusjonere.

En stor dag

Statssekretær i KD, Bjørn Haugstad, er svært fornøyd med at de endelig har fått i gang de mye omtalte sammenslåingene. Dette har lenge vært et prestisjeprosjekt for departementet.

– Det føles bra, det var en veldig stor dag. En stor dag med store endringer, sier han.

Som tidligere UiO-student skulle man kanskje tro at han følte et snev av vemod når NTNU nå har snappet tittelen Norges største universitet. Det gjør han tvert imot ikke.

– Nei, overhodet ikke. UiO mister kanskje slagordet «Norges beste, eldste og største universitet», men de vil bli bedre av å få NTNU som utfordrer. Jo sterkere universitetene er, jo bedre, sier han.

KD har ivret etter større institusjoner lenge, men Haugstad nekter for at størst automatisk er best.

– Vi har ikke sagt at større automatisk blir bedre. Men vi har i over 15 år fått evalueringer fra forskjellige fagfelt som nettopp peker på små og fragmenterte fagmiljøer som en hindring for høyere kvalitet i forskning og utdanning, sier Haugstad.

Men for små fagmiljøer, medgår han, er et åpenbart problem.

– For å gi en god utdanning må man ha stor samlet kompetanse i en rekke fag, han.

Uviktig å være størst?

I Trondheim er de relativt beskjedne, sin nye posisjon tatt i betraktning.

– Gratulerer Gunnar Bovim, rektor på Norges nye kjempeuniversitet. Er det ikke deilig å endelig være størst?

– Det er ikke viktig å være størst. Det som er viktigst er å oppfylle samfunnsoppgaven vår, sier rektor Bovim.

Rektoren hevder selv at størrelse ikke har vært et mål. Målet har vært å bli best, eller som han selv velger å beskrive det «et resultat av summen av faglige synergier».

– Det viktigste er at vi blir best mulig. Vi tror vi blir bedre av fusjoneringen, sier Bovim.

Ikke en kvalitet i seg selv

Rektor Ole Petter Ottersen på norges nest største universitet tar kanskje ikke omveltningene like pent som sin kollega i Trondheim. I hvert fall virker han lei av å bli minnet på det til stadighet og var særs knapp da Universitas ringte.

– Hvordan føles det å ikke lenger være størst?

– Det å være størst er ikke en kvalitet i seg selv. Vi gratulerer NTNU og ønsker lykke til med sammenslåingen, sier han.

– Men er ikke størrelse på et universitet noe å etterstrebe?

– Størrelsen er ikke en kvalitet i seg selv.

– Vil UiO miste noen avtaler eller muligheter?

– Nei, overhodet ikke. Størrelse er ikke en kvalitet i seg selv. Vi kommer fortsatt til å være det høyest rangerte universitet i Norge.

Den nye oljen

Det er med andre ord uenighet om hvorvidt prestasjoner henger sammen med størrelse. Rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim, er en av dem som mener at størrelse kan ha noe å si, men at det kommer helt an på hvordan en velger å se det.

– Det er mange måter å se dette på. UiO vil fortsette å være Norges største universitet, riktignok ikke i antall studenter, men i antall forskere og forskningsstipendiater.

Uten at han har sjekket disse tallene skikkelig, anslår Blindheim at det finnes rundt 1 300 doktorstipendiater ved UiO, mens det er rundt 750 ved NTNU. Slikt sett er UiO fortsatt dobbelt så stort som NTNU.

– Når det gjelder akademisk prestisje når ikke NTNU UiO lengre enn til litt over navlen. Som statsministeren i Mammon sier det: forskning er den nye oljen, sier Blindheim.

Så hva har størrelsen egentlig å si for forskningen? Er større enheter ensbetydende med bedre forskningsmiljøer? Universitas’ hypotese får betinget støtte hos Forskningsrådet. Administrerende direktør Arvid Hallén mener at forskningsmiljøene er byggesteiner i et universitet.

– Større universiteter gir økte muligheter for å bygge opp og utvikle gode forskningsmiljøer, men det kreves sterk og målrettet institusjonell ledelse. Fusjoner alene er derfor ikke nok, men det kan gi økte muligheter, sier han.

Ordknapp

Høgskolen i Nesna (HiNe), lenge en av Norges minste høyskoler, ble tvangssammenslått inn i det nye Universitetet NORD ved nyttår. Tidligere rektor ved HiNe, Sven Erik Forfang har kjempet flere kamper mot KD, blant annet for å slippe å bli fusjonert. Vi ønsket et litt annet perspektiv på størrelse og tok kontakt på sms.

– Hei. Har tid til å svare på noen spørsmål om betydningen av størrelse på høyskoler og universiteter?

– Nei, jeg er ikke lenger rektor. Hilsen Sven E.

– Ja, men kan du si noe om hvordan det er å være en liten høyskole?

– Nei.

Skuffet over responsen gjør Universitas et siste forsøk på å belyse størrelsesdebatten, en gang for alle.

Oppfatning

For det er klart at størrelse har noe å si, i det minste oppfatningen av størrelse. VGs ekspert på sex- og samliv, Ingunn Saltbones, innrømmer at hun har hakket mer kompetanse om andre størrelser enn størrelsen på høyere utdanningsinstitusjoner. Hun går likevel med på at selve oppfatningen av størrelse, altså utover det rent fysiske, kan overføres til andre samfunnsområder, og påvirker for eksempel selvtillit.

– Selvtillit kan ha noe å si i den grad at man kanskje vil føle seg litt tøffere og modigere, sier hun.

– Bør vi forvente en mindre frempå Ottersen fremover?

– Noen får kick av å være underdog, kjemper hardt for å bli størst igjen. Noen kan bli lei og lene seg tilbake hvis de seiler i medvind og er størst for lenge. De trenger utfordringer for å prestere. Forhåpentlig vil Ottersen kjempe, sier sex-eksperten.

Illustrasjon: Jóhannes Kjartansson