Studerer for livet

– Har noen av dere vært i fengsel?

En hånd i været, spredt latter i auditoriet.

– Slo de deg? spør Itayi Zimunya.

Han er 26 år og nestleder for studentunionen i Zimbabwe. Han burde vært på sin egen skolebenk, tatt notater om regnskapsførsel. Men han er i streik. Fordi regjeringen har økt skolepengene med 3000 prosent denne høsten.

Mor, gi meg 67 000

– Gå til foreldrene dine og si: «Gi meg 67 000 kroner.» Du kan ikke det, sier Zimunya.

Han har ikke penger, trass i at foreldrene hans hører til middelklassen. Han skriver på tavlen: gjennomsnittslønn: 700 zimbabwedollar.

Spørsmål fra bakerste benk:

– Vil ikke president Mugabe at folk skal blir akademikere?

– Jeg har lurt på det selv. Jeg tror 70 prosent av årsaken er at de håper studentene skal sette i gang opprør så de får en unnskyldning til å innføre unntakstilstand. Det vil bety mer makt til president Mugabe, svarer Zimunya.

Han sier at studentene ikke vil la seg lure. De skal streike og demonstrere, men uten vold.

I to uker reiser Zimunya rundt i Norge og treffer studenter ved de fire universitetene og mange høgskoler. Han håper noen av dem vil komme til Zimbabwe. Bli med rundt i landet for å se hva som foregår.

– Vi får noen penger fra SAIH, det er litt vanskelig å be om penger. Jeg tenkte at hvis jeg kom hit og fortalte hva som skjer, ville det gi dere noen ideer om hvorfor det er viktig, sier han.

Tortur som på film

– Første gang jeg havnet i fengsel var i mars 2000. Vi demonstrerte mot volden under landokkupasjonene, mot korrupsjon, forteller Zimunya.

Sist gang var i mars i år. Da ble han torturert.

Det er gått fire dager siden foredraget på Blindern og han har rukket å besøke studenter på to høgskoler. Han har tegnet piler på tavlen og svart på spørsmål. Han har trasket gjennom vikingskipmuseet og pratet med vertskapet fra SAIH. Han tror ikke helt vi skjønner hva han snakker om.

– Når jeg sier tortur, tenker folk på å bli fiket til av politiet, men den torturen vi opplever er sånn du ser på film.

– Hvorfor ikke bare gi opp å konsentrere seg om studiene, berge skinnet?

– Nei. Vi snakker om studenter som blir drept, torturert i fengsel, blir kastet ut fra universitetet på livstid. Å se en av vennene mine i en kiste gir bare mer mot til å gå videre, sier Zimunya.

Helt om dagen ...

– Jeg kan gå rundt i byen og folk kommer bort og spør hva de skal gjøre fordi de vet jeg er studentleder, sier Zimunya.

Han snakker om massemobilisering, at de har 200 000 aktive medlemmer som kan dra med seg venner, søsken og medstudenter ut på gata for å demonstrere.

– Nei, det er ikke vi som reiser rundt og maser på folk. Studenter organiserer seg selv. Jeg har skjønt det er litt annerledes i Norge, sier Zimunya.

Han forteller at han har fulgt studentunionen siden han gikk på high school, og ble aktiv selv så snart han startet på Midland University.

– Er dere helter?

– Nei, men jeg tror studentene har tillit til oss. De vet jeg har kontakter, sier han.

... student om natta

– Travelt, travelt, sier Zimunya.

Det tar tid å organisere streik, følge opp venner i fengsel og mase på regjeringen for å få til et møte med presidenten.

Zimunya har ikke besøkt familien sin siden desember i fjor. Han drømmer om å gå på kino. Ha ordentlig fri en helg.

– Jeg er fulltidsstudent, jeg har tatt en bachelor. Men jeg gjør mye av studiene på egenhånd, det er ikke alltid jeg har tid til å sove, sier Itayi.

Medstudentene hjelper ham, de låner bort notater, har ekstrakollokvier.

Solid@ritet

Nå drar Zimunya tilbake til Zimbabwe. Tilbake til streiken.

– Studentledere vil bli kastet ut av universitetene, få forbud mot å snakke på møter, alt skjer nå. Myndighetene vil gjøre alt for å ta motet fra oss. Universitetene vil bli stengt...

Zimunya tar en tenkepause.

– Jeg håper at ingen av oss vil dø de neste månedene, men det kan skje, sier han.

– Er det noe norske studenter kan gjøre i månedene som kommer?

– Publisitet, svarer han.

Det er ikke noen studentaviser i Zimbabwe. Staten kontroller det meste av mediene.

– Dessuten: Om noen av oss nettopp hadde blitt arrestert og vi fant en e-post fra noen i Norge som hadde hørt om det og brydde seg. Det hadde betydd noe, sier Itayi Zimunya.

Zinasu

Studentunionen i Zimbabwe (ZINASU) arrangerer studentstreik i protest mot at studieavgiften er økt med 3000%.

Studentakitvistene er utsatt for tortur og vilkårlig fengsling.

Studentenes internasjonale hjelpefond (SAIH) samarbeider med SINAZU. SAIH-tierne fra semesteravgiften går blant annet til å støtte ZINASU.