Større enn antatt

– I kjølvannet av krigen begynte man å erkjenne betydningen av samfunnsvitenskap.

Det sier Tore Hansen, professor emeritus i statsvitenskap. Han mener det norske samfunnet post-verdenskrig anerkjente statsvitenskap som nødvendig for den demokratiske utviklingen.

– Vi trengte økonomi for å bygge opp landet – sosiologi, sosialantropologi og psykologi av sosiale årsaker. Men det var også av betydning at man ville forstå det horrible som hadde skjedd under krigen, sier Hansen.

Universitetsledelsen i Oslo diskuterte opprettelsen av et samfunnsvitenskapelig fakultet allerede i 1950.

– Men det var ikke sterk nok vilje, spesielt ikke blant økonomene, til en etablering. Så saken ble lagt til side. Men da særlig sosiologi og statsvitenskap fikk en økning i studentmassen utover 50-tallet, så man på saken igjen i 1963. Og da var økonomene velvillige, sier Hansen.

Ingen utenlandsk modell

Også Øyvind Østerud, professor i statsvitenskap og leder av Det samfunnsvitenskapelige fakultets (SV) jubileumskomité, vektlegger økt studentmasse og krigen som viktige årsaker til opprettelsen av SV. Landet ble rikere etter krigen, og endringer i samfunnet i Europa gjorde at samfunnsforskning ble mer etterspurt.

Østerud påpeker imidlertid at ikke noe samfunnsvitenskapelig fakultet i Europa eller andre steder i verden fungerte som modell for etableringen på Blindern.

– Opprettelsen av SV-fakulteter var en ganske parallell utvikling, ikke bare i Skandinavia, men store deler av Europa og i Nord-Amerika. Det bør også nevnes at sosiologi og statsvitenskap var mer tysk-inspirert før krigen. Men etterpå falt Tysklands status, samtidig som britisk og amerikansk teori økte i popularitet. Særlig atferdsforskningen (behaviorism) kolliderte med den «tyske» sosiologi og statsvitenskap, sier Østerud.

Flere professorer, flere kvinner

Før opprettelsen av SV var fagene vi i dag kjenner som samfunnsfag, spredd over flere institutter på to fakulteter. Økonomi var på Juridisk fakultet, mens psykologi, etnografi (antropologi), sosiologi og statsvitenskap holdt til på Historisk-filosofisk fakultet.

– Hva har skjedd med SV siden starten?

– Det var svært få kvinner ansatt på fakultetet på 60-tallet. Det endret seg betraktelig i løpet av 70- og 80-tallet. Det var også svært få professorer i begynnelsen, men mange universitetslektorer og andre i mellomstillinger, slik at det var en veldig pyramidal struktur. Også det endret seg gradvis, i dag er det snudd på hodet, med mange flere professorer og en mye flatere struktur, sier Østerud.

– Er det noe som ikke har forandret seg noe særlig?

– Noen av diskusjonene har vært holdt siden begynnelsen. For eksempel om samfunnsvitenskap er en helt egen disiplin, eller om den ligger nærmere naturvitenskap. Positivisme-striden begynte jo allerede på 50-tallet og er høyst levende også i dag.

Større enn planlagt

– Jeg tror SV spiller en mye større rolle enn det man kunne se for seg da det ble opprettet, sier Østerud.

Han viser til at samfunnsvitere har blitt svært synlige i det offentlige ordskiftet og dessuten har stor suksess i arbeidslivet, ved at det utdannes svært mange, og nesten alle får jobb.

Også emeritus Hansen stemmer i.

– Det er ingen tvil om at vi i Norge har nytt godt av mye større midler enn i mange andre land, også i Europa. SV har blitt mye viktigere enn det som ble forutsett.