Synger ut om gubbeforskning

Filmen

Salmer fra kjøkkenet er en beretning om et svensk prosjekt der svenske forskere observerer rotnorske ungkarers kjøkkenvaner. Forskerne nektes å kommunisere med studieobjektet og må sitte på spesialbygde piedstall-stoler for å unngå kontakt.

– Kan man lære noe om forskning av å se filmen?

Regissør og manusforfatter Bent Hamer drar litt på det.

– Ja, altså, i aller høyeste grad vil jeg si. I hvert fall hvis man tror man kan lære noe om mennesker i det hele tatt. Det er klart ting er satt litt på spissen i filmen, men så lenge det er mennesker som bedriver forskning, må den ha en viss relevans.

Med avbrutte studier i jus, samt et halvgått forskerutdanning på Stockholms universitetet, er forskning et viktig tema for Hamer. Spesielt viktig er det han ser som kjernen i forskningsproblematikken:

– Vi vet masse om mye, men vi vet ikke alltid hva vi skal bruke kunnskapene

til. Poenget er at det er viktig å opprettholde dialogen i forskningsarbeidet.

At observasjon må suppleres med dialog, understrekes i filmen av de absurde positivistiske metodene de svenske forskerne tvinges til å bruke.

– Folk bruker mye tid i hvert sitt rom, distansert fra hverandre. Man får dekket alle behov i en virkelighet der man ikke risikerer noe, en virkelighet der cyber-sex er et av ytterpunktene. Men mennesker er nødt til å snakke sammen. Gjerne én og én, understreker Hamer.

Så da også en kjernereplikk i filmen: Man måsta ju tala med varann.

Salmer fra kjøkkenet