Håp for humanister

Humaniora-studenter er den gruppen med lavest sysselsetting tre år etter innlevert masteravhandling. I tillegg er de arbeidsledige i en lengre periode enn de med andre masterutdanninger.

Det slås fast i den ferske rapporten Tre år etter mastergraden – Arbeidsmarkedssituasjon og tilfredshet med utdanningen , utarbeidet av Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (NIFU).

Rapporten viser at hele 19,7 prosent av humanistene opplever såkalt mistilpassethet i arbeidslivet.

For samfunnsvitere, realister, jurister, psykologer og sivilingeniører er tallet på rundt fem prosent.

Innstilt på karriere

Ingrid Halland leverte sin master i kunsthistorie i ved Universitetet i Oslo i 2012. I dag jobber hun fulltid som kunstkonsulent i International Corporate Art, som en del av det private næringsliv.

– Jeg kjøper kunst for kunder med deres ønsker og budsjett som utgangspunkt. Kundene våre er alt fra store internasjonale selskaper med mange millioner euro i budsjett, til små kontorbygg i Oslo som kanskje ønsker seg to-tre malerier, sier hun.

Halland forteller at hun tidlig i studieløpet gikk inn for å få deltidsjobber og sommerjobber som kunne være relevant innen kunstfeltet.

– Jeg startet med å gå rundt med CV på utallige gallerier, uten å få napp, men fikk etter hvert jobb som omviser på Det kongelige slott og på Høstutstillingen.

Halland er fornøyd med utdanningen ved Universitetet i Oslo, og mener at hun i jobben har fått stor bruk for det hun lærte av selve mastergradsprosessen.

BOLD- Strukturen man viser når man har gjennomført et stort masterprosjekt, tror jeg kan være nyttig i alle jobber. Det å vite hvor kunstnerne plasserer seg i forhold til hva som er blitt gjort før er også nyttig å vite når jeg skal snakke om kunstnerne under en presentasjon, sier hun.BOLDSLUTT

Går godt for de gode

– I dag finner vi humanister i veldig mange forskjellige yrker og bransjer, også i privat sektor, noe som ikke var vanlig før, sier Gro Bjørnerud Mo, studiedekan ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo.

Hun erkjenner den vanskelige situasjonen til humanistene, men mener likevel at studentene er omstillingsvillige.

Rapporten viser nemlig at det er lavere arbeidsledighet de første tre årene etter master blant dem som både er faglig orientert og har en karriereorientering.

De som har fått toppkarakteren A har lavere sannsynlighet for å ha vært arbeidsledige i treårsperioden, sammenlignet med kandidater som oppnådde karakteren C eller dårligere.

Også tidligere relevant arbeidserfaring framstår som en svært viktig faktor for å unngå arbeidsledighet.

– Undersøkelsen viser at de humanistene som er veldig innstilt på jobb og som har best resultater, er de samme som det går det godt med i arbeidslivet, sier Mo.

– Kan man si at de humanistene som ikke får jobb burde skjerpe seg?

– Det er et godt spørsmål, men det blir nok litt for enkelt. Det er ikke grunnlag for å si det.

Fornøyde – tross alt

NIFU-rapporten viser også at masterstudenter generelt er fornøyde med utdannelsen. I en helhetsvurdering av utdannelsen sier over åtte av ti humaniora-studenter seg «svært fornøyd» eller «litt fornøyd» med utdannelsen.

Det er få som uttrykker direkte misnøye med utdannelsen – under fem prosent totalt.

Mo mener humanistene har en litt annen profil enn andre masterstudenter.

– Jeg tror de er litt mer kritiske til seg selv enn andre studenter, og samtidig litt mindre opptatt av karriere og lønn, sier hun, og legger til:

– Et problem er at humaniora er så mange forskjellige ting. Jeg vet jo at det finnes mange typer ingeniører og jurister også, men på humanistisk fakultet har vi sytti forskjellige fag, og da blir det vanskelig å ha tiltak rettet mot alle disse fagene på én gang.

Ingen sikker framtid

Liv Anne Støren, én av tre forfattere bak NIFU-rapporten, er ikke overrasket over at mange humanister er fornøyde med utdanningen.

– De kan godt være fornøyd med det faglige innholdet i utdanningen selv om man ikke er helt fornøyd med arbeidsmarkedssituasjonen og hvilke muligheter som finnes til å få brukt sine kunnskaper i jobb, sier hun til Universitas.

Støren mener det er vanskelig å si noe om hvorvidt vi vil se en ytterligere nedgang i søkertallene til humanistiske fag. Hun påpeker at humanistenes vanskeligheter på arbeidsmarkedet har vært kjent en stund.

– Totalt har søknadene til de humanistiske fagene vært på om lag samme nivå de siste årene, mens søknadene for andre fagfelt – som økonomi, naturvitenskap og teknologi – har økt mye, sier hun.