Rødt og blått under samme tak

– Sorry at jeg er sen, kommer rett fra stand, sier Fredrik Wessel-Berg (22), før han vrir av seg en boblevest med Høyre-logo og trer inn i leiligheten sin på Grünerløkka. Her bor han med kompisen Liburn Zhuri (23), som sitter ved stuebordet. De deler alt: studie, venner, kjøleskap og do, men befinner seg på hver sin side av det politiske spekteret.

Elimineringsmetoden

– Det viktigste er at man er engasjert, hevder Wessel-Berg, og tar en slurk av norgesglasset sitt.

Og engasjementet har romkameratene til felles. Selv før stemmesedlene lå på bordet, har den politiske interessen alltid vært der.

– Jeg er en idealist innerst inne og har alltid vært det, forteller Zhuri. Han meldte seg inn i Sosialistisk Ungdom allerede da han var fjorten år. Siden har han vingla litt mellom partier, men de har alltid vært plassert godt ute på venstresiden.

Wessel-Berg har alltid stemt Høyre, og føler seg nærmest «kontraktfestet» til å gjøre det i år òg. Ved siden av studiene livnærer han seg ved å jobbe som fylkessekretær i Akershus Unge Høyre, hvor han har vært medlem i flere år. Likevel skyldes ikke trofastheten først og fremst en kjærlighet for partiet:

– Det er ikke det at Høyre er så jævla bra, det er at de andre er så dumme.

Kos i ekkokammeret

– Vi vet at det er vanligere at folk som bor sammen, altså samboere og partnere, stemmer på samme parti, eller i hvert fall på samme side av politikken, forteller valgforsker Peter Egge Langsæther.

– Kollektiv er kanskje litt annerledes, poengterer han.

– Men det er typisk å velge å henge med folk som stemmer som deg selv.

Fra kjærester til romkamerater til vennegjenger, henger vi ofte med de som er politisk enige med oss selv. Ifølge Langsæther gjelder dette trolig også studier:

– Vi har ikke tall som viser politiske ståsted i forhold til studier i akkurat Norge, men internasjonale undersøkelser viser at humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag ofte har flere folk på venstresida, mens fag som økonomi og business har flere folk på høyresida.

Zhuri og Wessel-Berg går begge på internasjonale studier på Universitetet i Oslo og kjenner seg godt igjen. De forteller at så å si alle studievennene deres stemmer på venstresiden.

– Jeg er nok den mest uttalte stemmen på borgerlig side, sier Wessel-Berg, men trekker likegyldig på skuldrene.

– Jeg har ikke overbevist noen om å gå over til Høyre, akkurat, sier han med et smil.

Fellesarena på fellesarealet

– Det morsomme er at det er Fredrik som har innreda det meste her, ler Zhuri når han viser oss rundt i leiligheten.

I klassisk kollektivstil står det vinflasker med stearinlys på bordet. De tennes enten ved hjelp av en lighter med FpU-logo eller en med en ildrød stjerne. Over kjøkkenbordet henger en Tito-kalender, og over sofaen er det spikret opp en medaljong med et bilde av Xi Jinping. Med det borgerlige merchet i gangen, blir begge mer eller mindre representert.

Det er flere årsaker til at stemmene deres faller sånn de gjør, forteller guttene. Blant annet støtter Zhuri økt studiestøtte, som SV har fått frem i sine budsjettsforhandlinger.

– Det er ikke bare politikk eller tomme ord, det er konkrete tall jeg kan se i Lånekassen, sier han.

Wessel-Berg har en annen innfallsvinkel:

– Jeg kan oppsummere mitt ståsted med at jeg ønsker en endring fra de siste fire årene. Det gjelder alt fra skole til trygghet til næringsliv.

– Jeg er ikke så investert i formueskatten egentlig, legger han til. – Jeg er enig med Høyre i det og… Men det er likevel en oppblåst sak.

Zhuri nikker ivrig med. Det er fint å se at de kan forenes om hvor kjedelig formueskatten er.

– Er det noe annet dere er enige i?

– Vi liker ikke Generasjonspartiet og hun der Gyda, svarer de omtrent i kor.

Ulike barn roomier best

Når andre studenter bryter vennskap og leiekontrakter på grunn av vaskelister eller konstante kjærestebesøk, skulle man tro at politisk uenighet var oppskriften på et slitsomt samboerskap. Men for Zhuri og Wessel-Berg er det motsatt: De ser på uenigheten som sunn – og tenker sjelden over den i hverdagen.

– Får dere aldri lyst til å vinne over den andre?

– Jeg tenker at man har vunnet en diskusjon når man har fått frem det man tror på. Hvem er jeg til å si hva noen andre skal mene? spør Zhuri.

– Vi liker å prate åpent og løst om ulike samfunnsaktuelle temaer. Poenget er som regel ikke å komme fram til noe, bare å reflektere rundt det sammen, forteller Wessel-Berg.

– Vi diskuterer politikk, ikke partipolitikk, legger han til.

– Noe irritasjon kommer vel?

– Jo, nei. Eller, det må sies… Det var den brosjyre-episoden, smiler Zhuri.

– Ja, nikker Wessel-Beg og himler med øynene, før han forklarer:

– Jeg sov veldig urolig en natt. Da jeg våkna kjente jeg at det lå noe under puta – og der hadde Zhuri stukket inn en SV-brosjyre, for å prøve å konvertere meg i søvne.

– Sees

Etter et par glass vann, skal Wessel-Berg videre til et nytt møte med jobben. Med under to uker til valget, er det mye som må bli gjort for å sikre borgerlig seier i Akershus. Men aller først plinger det i telefonen.

– Frp har gått ned 3,4 prosent ved siste måling, bryter han ut mens han graver i en nettavis på mobilskjermen.

Zhuri ler triumferende.

– Hva tenker du om det? spør han meg.

Guttene stirrer på meg før jeg får klipset på sykkelhjelmen. Selv om jeg ikke er så opptatt av et «hemmelig valg», frister det lite å skuffe en av dem – eller forrykke den skjøre maktbalansen i kollektivet.

– Nei, det kan jeg ikke svare på, svarer jeg.

– Jeg er politisk journalist.