Tankekrig

– Nå jobber jeg med en bok, regissert av tankesmien Civita, men som gis ut på Universitetsforlaget. Når man har en rolle som forsker ved universitetet og et engasjement som prosjektleder og filosof for en ideologisk tenketank, er det naturlig at man havner i dobbeltroller iblant, sier førsteamanuensis i filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fredrik Svendsen.

Han ser likevel ingenting problematisk i en slik rolle.

– Det finnes mange akademikere som er politisk engasjerte, og som har en klar partimessig tilknytning. Dette er ganske nært det å være engasjert i en tankesmie. Jeg er uansett meg. Jeg skifter ikke standpunkt når jeg undertegner med Civita, sier Svendsen.

– Er vi inne på utopien om den nøytrale forskningen?

– Ja, man er aldri nøytral, men man må være redelig. All forskning omkring politikk er påvirket av hvor man står ideologisk. Jeg har aldri lagt skjul på min ideologiske tilhørighet. Det meste av det jeg gjør i Civita har uansett lite med universitetsforskningen min å gjøre. Når jeg på universitetet arbeider med Wittgensteins språkfilosofi, har det lite med Civita å gjøre, men når jeg underviser i politisk tenkning faller det klart under mye av det jeg arbeider med i Civitaregi.

Norge – en sinke

Mens tenketanker eller tankesmier har dominert amerikansk politikk i hundre år, har de bare så vidt fått fotfeste i Norge.

– Da jeg ble tilknyttet Civita for et års tid siden, var det litt oppstyr. Mange mente dette var en problematisk kobling sammen med stillingen min som forsker ved universitetet. En dansk journalist jeg snakket med lo så han skrek da han hørte at dette i det hele tatt var en debatt i Norge, og endte opp med å skrive en sak om nettopp hvor tullete den norske debatten var, sier Svendsen.

Politikk, ikke forskning

Kristin Clemet, leder i Civita avviser at Civita i det hele tatt driver forskning.

– Folk har en oppfatning om at vi er en diger institusjon her nede. Mange tankesmier driver med forskning, for eksempel store amerikanske smier med store økonomiske ressurser. Men vi er ikke i nærheten av dette. Vi kjøper gjerne forskning fra andre institusjoner, og så engasjerer vi forskere til å utarbeide en politisk filosofi, sier Clemet.

– Men så lenge forskningen skjer i regi av dere, kan det vel kalles forskning i Civita?

– Ikke på samme måte som ved universiteter og høyskoler. Vi er 4,6 årsverk her på Civita. Jeg skal love deg at vi ikke driver egen forskning her nede, sier hun.

– Forskningen dere kjøper, bærer vel likevel preg av å være ideologisk rettet?

– Vi inngår kontrakter med forskere, men vi påvirker på ingen måte innholdet.

– Dere vet likevel hvem dere velger…

– Det er klart.

Forskningsbehov i politikk

Magnus Marsdal, leder i stiftelsen Manifest, mener tenketankene bør benytte seg av forskning i større grad enn de politiske partiene.

– Som tenketank skal man ikke lansere enkle debatter og slagord. Man skal benytte forskningen og fakta. Forskere blir ofte latterliggjort i media fordi de ikke kan formidle hva de driver med, men det ligger mye ammunisjon i samfunnsforskningens resultater som burde inngå i i venstresidas arsenal. For eksempel kan forskningen si mye om utdanningssystemets rolle i vårt forskjellssamfunn. Man bør ikke bare synse omkring dette, men basere seg mer på det utdanningssosiologien avdekker, sier Marsdal.

Manifest holder nå samtaler om profil og finansiering med ulike samfunnsaktører, men ifølge Marsdal vil ikke Manifest bli så rik at man kan finansiere egen forskning. Han mener norske tenketanker i større grad driver forskningsformidling enn egen forskning.

– Det gjelder å benytte seg av det som allerede eksisterer. Venstresida har behov for å gjøre mer effektiv og politiserende bruk av forskning, sier Marsdal.

Studenttank

På Chateu Neuf holder den studentdrevne tankesmien «Skeivt forum» til. De vil sette fokus på tematikken omkring skeiv teori.

– Vi fungerer som en tankesmie i den forstand at vi ikke har et uttalt politisk mål, men et ønske om økt fokus omkring skeiv teori. Vi arrangerer debatter og seminarer, og har et tett samarbeid med Nettverk for forskning om homoseksualitet, som er underlagt Institutt for kriminologi og rettssosiologi, sier leder Andrès Lekanger.

– Er det en mangel i forskningen som tvinger frem en slik tankesmie?

– Vi mener det er et generelt behov for mer fokus på skeiv teori.

Svendsen og Clemet er enige om at forholdet som oppstår mellom forskning og politikken i norske tenketanker er harmløst og at den potensielle konflikten langt på vei er typisk norsk.

– Poenget med Norge er at tenketanker er noe nytt, og da er folk skeptiske, sier Clemet.