Teater om tabu

– Jeg synes det er dødskult og spenstig å hive seg ut i noe sånt! sier Kristin Egeberg, sosionom og teamleder ved varmestua på Pro-Senteret.

Det nasjonale kompetansesenteret har siden 1983 arbeidet forbyggende mot prostitusjon, i tillegg til å drive tiltak for prostituerte og øke kunnskapen rundt emnet. Siden 2004 har også teatergruppa Uberørt jobbet med prostitusjon, med en forestilling de har skrevet og regissert selv. Korte Skjørt har premiere på Chateau Neuf på Kvinnedagen. Nå sitter Helena Nielsen (21) og Marthe Isaksen (21) i en sofa rundt et bord i den hvitmalte varmestua, under en karikatur av senterets profilerte leder Liv Jenssen.

– Vi hadde en slosskamp mellom noen jenter her i stad, så det har vært en hektisk dag, unnskylder Egeberg seg, mens hun smårydder litt.

Stedet ser mest ut som et oppholdsrom på en helt vanlig fritidsklubb. Bord og sofaer er plassert langs den ene langveggen, stereoanlegg og tv står sentralt, og oppslagstavler henger overalt. Bak oss er et brunt, stort kjøkken, og raden med glassboller fylt av kondomer og glidemiddel ved utgangsdøra er det eneste som røper at stedet i løpet av en dag rommer rundt 60 prostituerte.

Gjør alt selv

Korte skjørt startet som ungdomsbedrift ved dramalinja på Skien videregående, og utviklet seg til å bli et prosjekt de fire studentene selv ikke helt vet hvor ender. De gjør alt på egenhånd, fra scenografi til administrasjonsoppgaver, og mesteparten av budsjettet har gått med til trykking av plakater og flyers. Alt eventuelt overskudd vil gå til Nadheim Kvinnesenter, som har hjulpet jentene med blant annet research.

– Vi er jo bare fire vanlige jenter, på en måte, som prøver å formidle en slags …ja… stemning eller følelse, mer enn rene meninger, forteller Isaksen litt prøvende, og avbrytes fort av Egeberg.

– Jo, men ingenting er bedre enn det. Det er jo det beste! At dere ikke har noen fastlåste løsninger eller standpunkter.

– Ja. Og de er vel bare vanlige jenter, de óg? fortsetter Isaksen.

Egeberg bryter ut i et smil, og vifter engasjert foran seg med røyken.

– Nettopp!

Skuespillerne veksler blikk og smiler.

Nyanser

Egeberg tror det er vanskelig å få fram nyansene når man prøver å fortelle om prostitusjon, og nevner Lilja 4-ever som en typisk film om prostituerte.

– Riktignok er det ikke sånn at alle prostituerte er sånn som i filmen, men den setter fokus på en sak som er vanskelig å avdekke. Vi får jo selv prostituerte hit som har rømt fra leiligheter i byen hvor de har vært innestengte i lang tid, og afrikanske jenter som ikke ville klart å peke ut hvor de var på et kart, engang, sier hun, og stillheten senker seg i sofaen der skuespillerne sitter.

– Jentene selv synes jo film og teater er spennende. De blir engasjerte i dramatisering av deres eget liv. Det ble for eksempel satt opp et stykke som het Hore i Grenland for noen år tilbake, som ble spilt her for brukerne. Skuespillerne fikk med én gang høre hva som var troverdig og hva som var feil: «Du kan ikke stå på den måten der.» og «Du ville aldri fått kunder med det antrekket.», forteller Egeberg.

Latteren sitter plutselig litt løsere, og Egeberg vil gjerne vite mer om stykket.

Skuespillerne forklarer at oppsetningen er oppdelt i tre deler, hvor hver del omhandler forskjellige jenter som har endt opp som prostituerte. Inspirasjonen er hentet fra Moodysson og Paulo Coelhos 11 minutter.

– Den boka er det mange av brukerne her som har lest, nikker Egeberg.

– Det er ikke så mange som har lest så mye, men hvis de har lest en eneste bok, er det den!

Autentisitet

– Målet vårt er ikke å speile noen virkelighet, eller komme med noen sannhet. Vi lager menneskene og historiene, og vi ønsker å vise at prostitusjon handler om mennesker, forteller Nielsen.

– Jeg tror det er lurt at dere har valgt å ikke være autentiske. Da er det jo så lett å bomme. Jeg synes det er kjempebra at dere ikke sitter på alle svarene. Og er ærlige! sier Egeberg.

Isaksen setter seg opp i sofaen og forteller om hvordan stykket startet for hennes del:

– Personlig ble jeg veldig inspirert av debatten etter Lilja 4-ever. Moodysson skrev artikler og manet folk til at de ikke måtte sove, og jeg tenkte bare «JA – dette vil jeg gjøre!»

– Og i tillegg foregikk jo hele den debatten rundt kriminalisering av sex-handel, så dette ble vårt innlegg i debatten, på en måte, fortsetter Nielsen.

– Akkurat det er veldig imponerende. Hele den forrige generasjonen – jappene – består jo av mennesker som ikke har sett verden for bare seg selv, sier Egeberg.

– Det er nok mange som ikke våger også! bryter Isaksen inn.

Hun tror det er lettere å engasjere seg i for eksempel en sult-katastrofe i Afrika, enn i prostitusjon. Da slipper man å gjøre noe annet enn bare å gi penger.

– Ikke sant, nikker Egeberg.

– Ti meter fra Steen og Strøm. Du trenger ikke dra lenger.