Annerledes

Året er 1934 og vi befinner oss på vestkysten av Irland, nærmere bestemt på øya Inishmaan, en del av øygruppen Aran Islands. På øya bor det knapt 250 personer, landskapet er steinete, og inntektene kommer fra fiske, gårdsdrift og gruvedrift. Hardt kroppsarbeid er med andre ord hverdagskost for innbyggerne på øya.

Noen faller likevel utenfor, og unge Billy Claven er ikke som alle andre. Med en dårlig arm og en dårlig fot er det vanskelig for ham å sammenligne seg med det herskende mannsidealet, der fysisk styrke står i fokus.

Likevel har Billy drømmer. Når en gjeng filmprodusenter ifra Hollywood kommer til naboøya for å spille inn filmen Man of Aran, øyner han muligheten for å komme seg bort fra det lukkede øysamfunnet.

Preget av handikap

Teater Neuf har premiere på Krøplingen 17. februar, et teaterstykke skrevet av iren Martin McDonagh. Martin Furulund innehar rollen som krøplingen Billy Claven, og har bakgrunn fra både NISS og Norsk skuespillerinstitutt. Han kan fortelle at rollefiguren er mye preget av handikappet sitt.

– Fysisk sett får ikke Billy gjort noe. Han får ikke løfte steiner og ro slik som de andre gjør, og han drømmer om å dra til Hollywood for å bli skuespiller. Det viktigste for Billy er å komme seg bort fra øya. Da kan han vise at også han kan noe, forteller Furulund.

– Billy er ikke krøpling på innsiden, legger han til.

Om å lytte til seg selv

Det at handlingen er satt til 1930-tallets Irland betyr ikke at det er umulig å identifisere seg med historien.

– Jeg håper og tror at publikum vil kjenne seg igjen i karakterene, sier Furulund.

– Det er sikkert mange som har et forhold til det å bo på et lite sted der man tenker at man kjenner hverandre godt, men likevel vet man kanskje ikke hvordan de andre i lokalsamfunnet egentlig har det, legger han til.

– Stykket tar opp et tema som er like aktuelt i 2011 som i 1934, mener regissør Harald Engan, som sammen med Martin T. B. Thomas er ansvarlig for regien.

– Krøplingen fokuserer på at det er viktig å lytte til seg selv, følge drømmene sine, og ikke la seg stoppe av verken ytre eller indre faktorer, sier han.

Komedie pluss tragedie

Både Engan og Furulund understreker at det alvorlige temaet likevel ikke gjør teaterstykket dystert, og det er tydelig at svart humor er et gjennomgående virkemiddel i stykket.

– Ingenting er bedre enn å kombinere sjangrene komedie og tragedie, hevder regissør Engan.

Han forteller videre at alle karakterene i forestillingen har egenartede og sterke personligheter.

– Teaterstykket har et persongalleri som spenner seg fra snurrige gamle tanter til ydmyke og sarte sjeler. Det de representerer er kontrastfylt, men de er fortsatt realistiske, menneskelige og jordnære, sier han.

Musikalsk vri

Regissørene har også laget sin egen vri på teateroppsetningen. I motsetning til det originale skuespillet inneholder nemlig denne versjonen musikalske elementer.

– Martin og jeg ønsker alltid å utfordre oss selv, og denne gangen syntes vi det var spennende å bruke musikk i skuespillet, sier Engan.

– Musikken er til stede som et virkemiddel for å underbygge og forsterke karakterene, og rent scenisk får man et enda mer spennende uttrykk. Det føler jeg at vi har klart å skape, sier han.

Krøplingen er å se på Teaterscenen på Chateau Neuf fra 17. februar til 4. mars.