Ubehag og fornedrelse
Porno og vold står på høstmenyen til Blindern filmklubb. Pirrende og underholdende blir det imidlertid ikke.
– Det som vises er såpass rått at det er viktig at det blir vist i riktig sammenheng, sier leder i Blindern filmklubb Øystein Guneriussen.
Svenske Alexa Wolf som står bak Shocking Truth, en dokumentar om hvordan pornoindustrien jobber, tillater faktisk ikke at filmen vises uten at hun selv er tilstede. I høst kommer hun til Blindern filmklubb og vil i tillegg til å vise filmen holde et foredrag.
– Hun har skapt rabalder i Sverige hvor filmen også har ført til endring av pornolovgivningen, sier Guneriussen.
Filmen vises i rekken av høstens «Livet er for kjipt»-filmer.
Ekkel vold
– Vi er ikke ute etter å vise at vold er skadelig for barn, men at det er sjeldent at vold er ekkelt i amerikansk film. Vi setter opp
Natural Born Killers for å vise at selv det amerikanske forsøket på å være kritisk ender i en forherligelse av volden, sier Guneriussen.
I serien «Vold i 90-tallsfilm» vises også den grusomt gode filmen Funny Games, hvor vold ikke er kult, bare fornedrende og fælt.
Dyr import
Når programmet skal utarbeides stemmer filmklubben først over hvilke tema som skal velges. Så forsøker man å finne filmene.
– Hvorfor består programmet altoverveiende av filmer fra nittitallet?
– Eldre filmer er man avhengig av å importere. Noe som koster opp til 10 000 kroner for et eksemplar, sier Guneriussen.
For de filmene som settes opp betaler filmklubben fra 500 – 700 kroner i leie.
Favoritter
Peter Greenaway er en gjenganger på filmklubbene.
– Jeg har ofte lurt på hvorfor han nyter så stor respekt. Kanskje det er fordi filmene hans er så vanskelige å forstå? Man må se dem flere ganger? sier Guneriussen.
Blindern filmklubb skal vise fire av den barokke britens filmer denne høsten.
– Har du noen personlige favoritter og kjepphester i programmet?
–
Hatet gjorde veldig inntrykk på meg. Du får virkelig en følelse av å være på vei mot stupet. Ettersom jeg er fra Tromsø må jeg nevne Insomnia som gir et godt bilde av hvordan byen kan arte seg for folk utenfra som kommer dit. Og Chungking Express har jeg vel sett fem ganger. Jeg blir aldri lei av oppbruddsstemningen i filmen. Helt suveren. Jeg vet ikke helt hva det er, men jeg elsker avskjeder, sier Guneriussen.
– Har du en personlig favorittavskjedsscene?
– Jeg gidder ikke å nevne Casablanca, nevner Øystein Guneriussen.
