– Unikt prosjekt
Trioen Oslo TeaterEnsemble mener de kan takke Studentteateret for det de har i dag: Ingen penger og et egenprodusert stykke med premiere i neste uke.
– Studentteateret ga oss gode rammer. Vi fikk prøve oss fram på egenhånd, og det gjorde at vi fant fram til den kombinasjonen av språk og bevegelse som vi arbeider med i dag, sier Jonas Kure Buer, sosialantropologistudent og koreograf i Oslo TeaterEnsemble.
I tillegg til Buer består trioen av regissør Linn Meyer Kongshavn og dramatiker Bergljot Kaslegard Nordal. Sammen stiftet de ensemblet i 2001 etter å ha vært med på å sette opp stykket «7 kopper kaffe» med Studentteateret. For tiden jobber de for fullt med stykket «Verk» som har premiere på scenen til Grusomhetens Teater i Oslo 10. mars.
Dans og teater
Stykket viderefører det eksperimentelle teaterspråket fra tiden i Studentteateret.
– Stykket kan leses som en danseforestilling med tekst og som teater med dans. Teksten og bevegelsene danner to egne, uavhengige fortellinger, og i spennet mellom disse to fortellingene oppstår det en helt egen mening, forklarer Buer.
I koreografiarbeidet har Buer blant annet latt seg inspirere av den japanske scenekunsten butho og av asiatisk kampsport.
Sann historie
– «Verk» handler om å bli sett, forteller Kongshavn
– Og ikke klare å se, skyter Buer inn.
Stykket bygger på den sanne historien om forfatteren Jonas Berge og handler om tre søsken som møtes i forbindelse med farens bortgang. Gjennom oppveksten var faren fraværende; han satt for seg selv og skrev. Nå må søsknene ta stilling til hva de skal gjøre med farens etterlatte manuskripter. De velger å brenne alle papirene uten å lese dem.
– Kan man ødelegge noe man aldri har hatt?, spør Kongshavn.
Postmoderne
I tillegg til historien om Berge har manusforfatter Nordal også latt seg inspirere av en rekke kjente forfattere og dramatikere.
– Først og fremst Proust og de bildene man får i hodet av å lese ham, sier hun og nevner også navn som Lars Norén og Sarah Kane.
– Så dette er litt sånn butho og japansk kampsport møter Proust møter …?
– Ja, det er veldig postmoderne, ler Buer, kan ikke si noe annet.
– Og selvfølgelig de store, kjedelige, da, fortsetter Nordal. Ibsen, Tsjekkov.
– De store kjedelige? Men de kan leksa si, påpeker Buer.
– Ja, de kan leksa si, innrømmer Nordal.
Tre scenekunstnere søker…
Det er altså ingenting i veien med den faglige tyngden. Den økonomiske er det imidlertid verre med.
– Det sies at man må søke en del ganger før de skjønner at man mener alvor, sier Kongshavn.
Ensemblet har bare fått knappe 10.000 kroner i støtte. Det norske teatermiljøet har heldigvis vist interesse, og en rekke profesjonelle teaterfolk stiller gratis opp for trioen. Ensemblet håper stykket vil bli deres gjennombrudd.
– Vi mener faktisk at vi gjør noe som er unikt, sier Nordal.