Upløyd mark
Simen Braaten har gått igjennom 10 000 tyske og 5000 norske idiomer for å skrive masteroppgave tyskelever kan få nytte av.
– De siste ukene har jeg våknet flere ganger om nettene og tenkt på om jeg hadde oversatt det ene eller det andre uttrykket riktig. Også nå, etter at jeg har levert oppgaven, hender det at angsten dukker opp igjen.
Det har nesten gått en uke siden Simen Braaten leverte sin masteroppgave om idiomer, eller faste uttrykk, på norsk og tysk. For de som ikke er innvidd: Et idiom er i følge Norsk Ordbok et «uttrykk eller vending som er karakteristisk for et språk».
Braaten utdyper denne definisjonen med å si at betydningen av ordene i et idiom ikke kan sluttes ut i fra ordenes enkeltbetydning. Idiomordbøker finnes mellom for eksempel norsk og engelsk, eller norsk og fransk, men ikke tysk. Akkurat denne mangelen har vært en av hovedgrunnene til at Braaten valgte dette som tema.
– Jeg irriterte meg ofte over at det ikke fantes noen sånn ordbok for tysk og norsk. Nå er jeg kanskje over gjennomsnittet glad i faste uttrykk og bruker dem støtt og stadig, men jeg har selv merket mangelen flere ganger. Hvis jeg har merket den mangelen, tror jeg også at det gjelder flere som studerer tysk språk, forteller han.
- Studium: Tysk språk, lektor- og adjunktprogrammet
- Når: 2007-2012
- Oppgave: Phraseologismen im Norwegischen und Deutschen
Likt og ulikt
Irritasjonen og savnet endte med at Braaten gikk igjennom 10 000 tyske og 5000 norske idiomer. Blant disse har han funnet 3250 idiomer som er felles for de to språkene, uten at dette nødvendigvis er en fullstendig liste. Felles betyr i denne sammenheng at det finnes idiomer på tysk og norsk som gir uttrykk for det samme, selv om de ikke nødvendigvis er like ord for ord.
I Norge skjønner du ikke et «kvekk», mens en tysker skjønner verken «kvikk eller kvakk». I Norge loves «gull og grønne skoger», mens i Tyskland blir du lovet «gullfjell». Braaten har underveis sjekket opprinnelsen til uttrykkene, som forteller noe om hvorfor det er svært mange likheter.
– Veldig mye er felles mellom de to språkene, noe som også gjenspeiler stor kulturell påvirkning mellom Tyskland og Norge. Samtidig er det sånn at språk utvikler seg hver for seg. Underveis oppstår det behov for å finne måter å uttrykke universelle følelser, som igjen ender med faste uttrykk. De er ofte like, men skiller seg kanskje gjennom at de refererer til fenomener som gjenspeiler landets egenart. I Tyskland har du vært gjennom en storm, mens i Norge har du vært ute en vinternatt, sier han, og legger til:
I Dagsrevyen vil jeg anslå at det brukes mellom 20 og 30 faste uttrykk hver dag. Det er artig.
– Vi bruker idiomer hele tiden, ofte uten at vi tenker over det. Derfor har jeg fått innspill til oppgaven min hele tiden, enten om jeg har vært på familieselskap eller sett på tv. I Dagsrevyen vil jeg anslå at det brukes mellom 20 og 30 faste uttrykk hver dag. Det er artig.
Folkeopplysning
Allerede har mange tyskelever på Nordseter ungdomsskole i Oslo fått tilgang til arbeidet Braaten har utført. Ved siden av masterstudiene har han hatt en deltidsstilling på skolen som lærer i tysk. Han tror og håper at de har glede av oppgaven.
– Det er jo en oppgave jeg har skrevet for at folk skal ha nytte av den, ikke bare fordi jeg selv synes det er artig med idiomer. Jeg vet noen har vært inne i Fronter og tittet på det jeg har lagt ut, smiler han.
