PhD-pikene var livredde: – Det er jo litt mystisk det vi driver med

– Jeg tror de som så meg skrive master, tenkte at det bør stoppe der, sier Monika Marie Bergflødt (29). 

Men den akademiske reisen stoppet ikke der. Nå er Bergflødt nemlig en PhD-pike, og tar doktorgrad i samfunnsvitenskap ved velferdsforskningsinstituttet NOVA på OsloMet. Venninnen Maren Svendsen Folkvord (28) er doktorgradsstipendiat i digitalisering og samfunn ved Høgskolen i Østfold, men sitter som gjesteforsker på NOVA sammen med Bergflødt. Sammen føyer de seg inn i rekken av flere norske akademikere som tar til sosiale medier for å spre akademia. 

Beslutningen om å begynne med TikTok tok de over en utepils i sommer. At det er flere forskere og professorer som har tenkt som dem, ble de ikke oppmerksomme på før etter at de begynte å legge ut videoer. 

– Vi er jo bare to jenter som prøver å ta en PhD, sier Bergflødt. Hun og kollegaen Folkvord står bak TikTok-kontoen PhD-pikene.

– Det blir spennende å se om vi får en bølge hvor det kommer enda flere til, sier Bergflødt.

«A day in my life»

Til forskjell fra andre akademikere på TikTok og Instagram, som sosiolog Magne Flemmen og historiker Nora Steenberg, legger Bergflødt og Folkvord vekt på hverdagen i sine videoer.

Når PhD-pikene dukker opp i feeden, møtes man av smilende ansikter, ofte med en kaffekopp eller Red Bull-boks i hånden.

I en video tar Bergflødt følgerne med på «en typisk dag som doktorgradsstipendiat», fra sykkelturen hjemmefra om morgenen til presentasjonsforberedelsene på kontoret. I en annen snutt har de samlet memer om slitne doktorgradsstipendiater, etterfulgt av tips til hvordan man best kan balansere jobb og fritid.

Universitas treffer Folkvord og Bergflødt på kontoret de deler på OsloMet-campusen i Stensberggata. Potteplantene vokser frodig på skrivebordet, og på veggene henger det bilder fra paint and sip-kvelder jentene har hatt med kollegaer på instituttet.

Kontorvenninner

– Det må jo sies at Maren og jeg er blitt bestevenner på jobb, sier Bergflødt. Duoen møttes som vitenskapelige assistenter på NOVA-instituttet ved OsloMet.

Folkvord forteller at de begge søkte på samme stipendiatstilling, som Bergflødt endte opp med å få. Hun husker at hun håpet og trodde stillingen skulle gå til Bergflødt siden hun var før henne i løpet. 

Nå er de begge godt på vei inn i sine respektive doktorgradsprosjekter og finner støtte i å kunne dele bekymringer og gleder i stipendiathverdagen. Disse opp- og nedturene ønsker de også å formidle i videoene sine. 

– Det er noen krevende dager, men det er også mye gøy. Så mange fine øyeblikk kommer ikke alltid med i denne offentlige fortellingen om hva det er å ta en doktorgrad, sier Bergflødt. 

Kjærester i kulissene

Det var ikke uten bekymring for mottakelsen at de krysset terskelen for noen uker siden og begynte å legge ut videoer. 

– Vi var livredde, innrømmer Bergflødt.

De holdt likevel fast på tanken om at TikTok-kontoen skulle bli et prosjekt de kunne ha det gøy med, og at de bare måtte gjøre det. 

– Det har jo gått veldig bra, sier Folkvord. De opplever at folk er nysgjerrige og synes det er gøy å få innblikk i hverdagen og forskningen deres.

Stipendiatene erkjenner at de tilhører aldersgruppen som er godt kjent med Instagram, men at TikTok var nytt for dem begge da de begynte.

Da hjelper det at Folkvord har en kjæreste som driver med film og kan komme med tips til videoredigering. 

– Og jeg har en kjæreste som er veldig god på sånn hverdagslig vlogging, skyter Bergflødt inn, og fortsetter: 

 – Det er noe vi har innsett i ettertid, at herlighet, vi har jo ressurser!

Todelt publikum

Bergflødt og Folkvord jobber begge med barn og unges digitale hverdagsliv i sine doktorgradsprosjekter. De ønsker at forskningen også skal være tilgjengelig for ungdommene de snakker med.

– Det er jo litt mystisk det vi driver med, sier Folkvord. 

Bergflødt synes det er positivt at deltakerne i forskningsprosjektet kan få innblikk i hennes hverdag også, siden hun får innblikk i deres. De trekker også frem studenter som målgruppe for videoene de deler, og håper de kan motivere aspirerende akademikere i deres hverdag og karrierevei.

– Tilnærmingen er jo på en måte veldig lik. Vi jobber på samme måte, og strukturerer vår egen hverdag. Så det treffer absolutt også studenter, sier Folkvord.

Upolitisk profil

PhD-pikenes debut på sosiale medier sammenfalt med årets stortingsvalg. Det har gjort Bergflødt bevisst på at målet med kontoen ikke er å engasjere seg i politisk diskusjon, men å bidra til å spre relevant forskning om saker som blir diskutert.

– Jeg forsker jo på unge som vokser opp i stigmatiserte nabolag, og det treffer jo veldig på innvandringspolitikk, sier hun.

Bergflødt forteller at de har vært nødt til å slette kommentarer med rasistiske budskap. Ellers forsøker de å svare nyansert når politiske saker blir diskutert i kommentarfeltene deres.

– Det er en fin mulighet til å bruke de faglige nettverkene vi har, sier Folkvord.

Trygghet i rollen som stipendiat

PhD-pikene stiller seg bak ambivalensen rundt å formidle forskning i raske, algoritmestyrte medier, som sosiolog-influenser Magne Flemmen påpekte i et intervju med Universitas tidligere i høst. 

De mener likevel at det er bedre å være til stede og bidra med kunnskap på plattformene som barn og unge bruker, enn å sitte stille og irritere seg over feilinformasjonen som ellers får regjere.

Med et slikt ansvar på skuldrene synes Folkvord og Bergflødt at det er viktig å minne hverandre på at de tross alt tar en doktorgrad, og har grunn til å være trygge på kunnskapen de bidrar med.

– Jeg tror vi vil bruke det mer som en måte å hinte til det vi holder på med på en litt morsom og fengende måte. Vi vil lufte noen interessante funn, men ikke gå ordentlig inn og trekke de store linjene, sier Bergflødt.

En influenserkultur som sprer seg

I fare for at det går inflasjon i akademikere, møter Universitas enda en ekspert for å svare på tusenkronersspørsmålet: Hva er greia med alle akademikerne på sosiale medier?

Gunn Enli er prodekan ved Det humanistiske fakultet på UiO (HF), og professor i medievitenskap. Hun mener at trenden PhD-pikene er med på, er en del av et større bilde av en influenserkultur. 

– Vi som forskere preges også av den kulturen, sier Enli. Hun påpeker at det er nye logikker i influenserkulturen som skiller seg fra de tradisjonelle mediene. 

– De som går inn i den kulturen, enten det er politikere eller forskere, må lære seg å bruke de riktige verktøyene hvis de skal ha suksess. De må monitorere hva som fungerer, som gjerne er å være personlig og ta følgerne med inn i hverdagen, påpeker hun. 

Enli trekker også fram ambivalensen som følger med når forskere, så vel som statlig finansierte medier som NRK, blir med på SoMe-karusellen. Det kan være utfordrende å beholde nyanser og kompleksitet når innholdet må formidles i løpet av sekunder. 

– Jeg forstår likevel at det gir mening for PhD-pikene å ville bidra med litt sunnhet i kostholdet, noe som har litt fiber og vitaminer, i menyen som ellers består av fastfood, avslutter medieviteren.