– Den som intet tror, intet makter

Jusstudent og politiker Gyda Oddekalv er datter av den tidligere lederen for Norges Miljøvernforbund, Kurt Willy Oddekalv. Han var kjent for sin aktivisme mot avfallsdeponi på havbunnen, laksenæringen og sprøytemidler i jordbruket. 

– Du er jo datter av en veldig aktivistisk engasjert far. Hvordan har faren din inspirert deg?

Oddekalv tar seg tid til å tenke. 

– Pappa viste meg at det er mulig å få til endring, men da må man også gjøre noe. Han pleide alltid å si «Den som intet våger, intet vinner». Man må tro, og så må man våge. Men jeg liker å legge til: Den som intet tror, intet makter. Vi må tro at vi kan. Det har blitt min filosofi. 

Faren hennes fulgte selv disse prinsippene tett. Han var kjent for å gå fysisk ut i feltet, fra å ta prøver under oppdrettsmerder og dokumentere ulovlige utslipp, til å gjennomføre uanmeldte inspeksjoner på industriområder og lede egne dykkertokt for å avdekke miljøskader. Da faren hennes gikk bort i 2021, begynte hun å tenke nytt om hvordan hun kan engasjere seg for det hun tror på. 

– Han hadde veldig engasjement for mennesker, dyr og natur, men som en helthet, ikke hver for seg. Og man kan ikke vente til man er utlært før man begynner, da vil man aldri lære noe. 

Når systemene stopper opp

Oddekalv ser store feil i samfunnsstrukturen i Norge. Dette ble tydelig gjennom 10 år i helsevesenet som helsesykepleier. 

– Jeg så rusmisbrukere og veldig syke mennesker komme inn og ut dørene gang på gang. Det var åpenbart at de trengte dypere hjelp enn piller og operasjoner. 

Oddekalv nekter å akseptere denne strukturen slik den er uten å prøve å få til en endring. Hun mener strukturene har endret seg lite med tiden i forhold til teknologiutvikling og samfunnsendringer. 

– Jeg tenkte, hva er det som styrer disse rammene? Jo, det er politikken.

Dette, og farens engasjement, inspirerte Oddekalv til å engasjere seg. 

–Jeg ønsker en oppdatering til tiden vi lever i nå, og det vil jeg være med å bidra til, forteller hun og legger til: 

–Det er en krise i Norge nå, fordi systemene våre er ikke bærekraftige. Men krise betyr mulighet. Vi må gå fra å være utnyttere til å bli forvaltere, samfunnet og teknologien har utviklet seg mye uten at strukturene har blitt oppdatert.

– Dette er jo meg

Oddekalv er ikke bare kjent som politiker, men også for å ha rappet på Norske Talenter. Tidligere jobbet Oddekalv i helsevesenet som sykepleier, og nå studerer hun jus.

– Det er vanskelig å plassere deg i en boks, men hvordan ville du selv beskrevet deg?

– Kompleks og dyp, svarer hun raskt, før hun tar en pause og tenker. Det blir stille i noen sekunder før hun svarer igjen.

– Jeg passet ikke inn, på en måte. Jeg så det sjøl. Jeg følte meg litt annerledes. Men så skjønte jeg bare at ... dette er jo meg.

Oddekalv beskriver seg selv som en som er opptatt av det å møte hverandre på dypet, både med mennesker, dyr og naturen. Svaret ligner beskrivelsen Oddekalv ga om sin far. 

Bevissthet og språk

Oddekalv har publisert videoer på sosiale medier som har fått millioner av visninger. Videoene er ofte filmet i bilen hennes hvor hun stirrer inn i kamera og henviser seg til «deg» som ser videoen. Hun diskuterer matvarepriser og lønn, og belyser hvor hun synes regjeringen trår feil. Fellestrekket i videoene hennes er at de handler om problemer hun ser i den norske samfunnsstrukturen.

– Formidling handler ikke bare om å si mange ord som høres fine ut, men å virkelig føle det, sier hun. 

– Språket vårt er sånn at hvis du går dypere og dypere i det, så går det til slutt i oppløsning. Du kan lese en bok et år, og så leser du den samme boken to år senere og da kan den være en helt annen for deg. Fordi du har oppnådd en annen bevissthet. Da har du tilgang til et nytt lag av språket. 

Å stå i stormen

I august ble Oddekalv spesielt mye omtalt i media. Hun ble kastet ut av Dagsnytt 18, og hun gikk viralt da hun debatterte med statsminister Jonas Gahr Støre på Youtube kanalen «Gutta». Det stormet ikke bare i kommentarfeltene, men også i medienorge. 

– Man kan ikke alltid bry seg om alle som ikke resonnerer med deg. Det vil alltid være folk som kritiserer deg eller ikke liker deg, men det vil også være folk som støtter og heier på deg. 

Oddekalv tror det kan ha vært lettere å stå i mediestormen på grunn av opplevelser fra barndommen.

–Jeg ble mobbet mye på skolen, og det tror jeg har gjort meg sterkere i slike situasjoner, forteller hun. 

Videre sier hun at hun tror på at slik polarisering i media fører til transformering av ting som har stått stille lenge. 

– På hvilken måte kan det funke?

– Å polarisere kan i konstruktiv form bety at man har truffet en nerve der folk må ta stilling. Dette gir opphav til mange perspektiv. Det handler ikke om å ta feil eller ha rett, men å vende seg til å tenke mer helhetlig, at flere ting kan være sant samtidig og at vi må finne løsninger som bygger broer mellom perspektiver. 

Hun legger til at grensen mellom det konstruktive og destruktive er når man ikke finner løsninger der alle relevante perspektiver inngår i kunnskapsgrunnlaget. 

– Å polarisere er å gjøre den usynlige spenningen mellom folk synlig. Det er verdifull kunnskap som kommer frem. 

På spørsmål til om hun selv mener at stilen hennes bidrar til å øke polarisering svarer hun følgende:

– Grunnen til at jeg virker polariserende på samfunnet er at jeg putter ord på det usagte på en måte som er så tydelig at folk posisjonerer seg. Det vi ser er perspektiver. Alle er viktig og verdifull. Og fra dette kan vi bygge et samfunn der alle føler seg sett og hørt, ikke på tross av polarisering, men på grunn av rommet og den påfølgende forståelsen som ble skapt.

Selv om det ikke var lett å stå i stormen så var det også ærbødig, fordi hun vet hvorfor hun gjør det hun gjør, forteller Oddekalv før hun avslutter med et sitat som hun fant midt i stormen:

– For et privilegium det er å bli overveldet av nettopp det livet jeg en gang bare drømte om.

Støtte fra nærmeste

Oddekalv sier at media ikke har urettferdig behandla ho.

– Jeg tror de fleste politikere vil oppleve perioder med skjev fremstilling eller hard vinkling. Jeg ser ikke på dette som «urettferdig», men som et symptom på en medieøkologi som belønner konflikt mer enn nyanser, seier Odeekalv og legge til:

– Jeg har respekt for pressens rolle. Samtidig mener jeg at vi trenger større rom for saklighet, presisjon og for å forklare komplekse ting uten at det reduseres til karikatur. 

Hun forklarer at det ikke er et problem som handler om én politiker, det er strukturelt.

– «Du er den som får til alt», pleier bestevennen min å si. Det er slik jeg tror de nærmeste ser meg, sier Oddekalv.

Hun føler seg veldig heldig som har familie og venner som støtter henne i alt hun gjør. Hun tror også sine nære ville beskrive hun som noen en kan snakke med om alt, og som oppfordrer folk til å være seg selv. 

Tro på fremtiden

– Hvordan ville du og generasjonspartiet tatt stilling til en folkeavstemning dere er sterkt uenig med resultatene på?

– Hele poenget med direkte demokrati er at folket kan instruere politikerne, også når politikerne er uenig. Det er selve lakmustesten på om du faktisk mener alvor. Hun forteller at hvis en folkeavstemning går i en retning hun personlig er uenig i, ville hun fortsatt følge beslutningen. 

– Rollen min i et direkte demokratisk system er ikke å være en overdommer, men en forvalter av folkets vilje.

Oddekalv avslutter med at hun har tro på fremtiden for det politiske systemet, mye fordi hun tror på arbeidet de gjør i Generasjonspartiet.

– Jeg tror på mennesker, jeg tror på meg selv, og så tror jeg på dette prosjektet vi holder på med nå, sier hun. 

Oddekalv mener vi har helt unike muligheter i dag, og de må vi gripe. 

Mot slutten av samtalen refererer Oddekalv til et dikt når hun sier følgende: 

– Du skal tro på deg selv. Du skal tro på din unikhet. Du skal ta sjanser og følge din indre stemme.