– Du selger folk følelsen av å forstå noe

– Du må forenkle ting noe aldeles vanvittig. Det er nesten som om en må si ting hardere og skarpere enn hva det noen ganger er grunnlag for. 

Det sier Magne Flemmen, som er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. For tiden er han like mye å se i feeden på TikTok eller Instagram som i forelesningssalen. Siden mai i år har han laget korte videoer i høyformat der han forklarer teorier og funn innenfor sosiologi, særlig med fokus på klasser og klassedelt politikk. 

– Det har vært veldig overveldende respons, forteller Flemmen. 

Han har nå fått over ti tusen følgere på Instagram, og på TikTok har videoene blitt sett mer enn hundre tusen ganger.

Nyansene forsvinner

Det hele begynte med at han delte en video der han forklarte en forskningsartikkel han hadde skrevet om holdninger til miljøvern i et klasseperspektiv. Professoren ble oppfordret av en stipendiat til å forklare noen av begrepene nærmere i en ny video, og etter det begynte ballen å rulle. 

Å formidle tung og tidkrevende informasjon til ungdom som ofte ikke har evnen til å fullføre en bok eller følge med gjennom en nitti-minutters forelesning er ingen liten utfordring. 

– Du er nødt til å formidle disse tingene der folk er, svarer Flemmen på spørsmål om man er nødt til å bruke sosiale medier for å nå ut til de unge. 

Han fremhever samtidig at sosiale medier er en arena for forskningsformidling der forskere kan snakke på egne premisser.

– Om du for eksempel skal skrive en kronikk vil jo mediene ha en aktualitetslink, sier sosiologen. 

Likevel er Flemmen selv usikker på om forskning kan formidles i det formatet som sosiale medier krever. Å forstå forskning er et tidkrevende arbeid som behøver konsentrasjon, nyansering og refleksjon – egenskaper som tvert imot svekkes av sosiale mediers dopaminstyrte format. 

– Jeg har en håndfull nitti-sekunders snutter på å referere til forskning som har pågått i kanskje tjue år. Det føles litt ut som at du selger folk følelsen av å forstå noe, som du ikke egentlig kan forstå på halvannet minutt, forklarer Flemmen. 

– Tenker du ikke at noen av de nyansene som er helt nødvendige i forskning, forsvinner?

– Jo, det er jeg redd for hele tiden, altså. 

Flemmen forteller at en av erfaringene han har fått gjennom å undervise sosiologi er at det tar lang tid å forstå. At man trenger tid til å tenke over det man har lært, og at informasjonen må modnes i hjernen. 

– Det går sosiale medier direkte imot. Det er dårlig for langsom tenkning, dårlig for konsentrasjon og dårlig for fordypning, mener han. 

Individet og fellesskapet 

Flemmen håper likevel at profilen hans kan være en inngang for unge til å bli mer interessert i sosiologi, et slags gateway-drug. Til tross for at videoene hans har fått mange visninger, har han ingen suksess-oppskrift på å nå de unge.

– Det er vanskelig å skjønne hvordan ting funker på sosiale medier, synes professoren. 

Han forteller at han ønsker å formidle sosiologisk teori til et bredere publikum på grunn av innsikter som kan være en motvekt til individualistisk kultur. Selvoptimaliserings-trender er ifølge Flemmen et av symptomene på en slik tankegang.

– En innsikt fra sosiologi er at man ikke er så autonom og selvstendig som det mange kanskje tenker. Du ligner andre folk, og du har mye til felles med folk rundt deg, forklarer Flemmen. 

Han peker i tillegg på at mange tar på seg for mye av ansvaret for problemer som egentlig har årsak i faktorer utenfor deres kontroll. 

– Folk skammer seg veldig mye over å være fattige, eller å slite på skolen. De tenker at «jeg får det ikke til», eller «jeg passer ikke inn». Sosiologi kan vise at det er noen ting ved samfunnet som gjør det systematisk vanskeligere å få det til for enkelte grupper. 

Memes i forelesning

Sosiologiprofessoren har vært foreleser siden 2008, og har fulgt studentenes utvikling fra dumtelefon til smarttelefoner som snart ikke får plass i lomma lenger. Konsentrasjonsevnen til unge går i utforbakke, og forelesere forteller at de opplever det som utfordrende å holde på studentenes oppmerksomhet. 

Mens enkelte velger å holde forelesningene i det klassiske formatet, tyr Flemmen til alternative metoder for å få studentene til å engasjere seg. 

– Jeg har jo gjort mye for at forelesningene skal være morsommere, med teite bilder og memes. Det er lettere å lære seg ting hvis man opplever at det er engasjerende og gøy. 

– Kan ikke en langsom forelesning være engasjerende og gøy?

– Jo, jeg synes det. Jeg er jo ikke så glad i sånne forelesninger som jeg holder selv. Men jeg opplever at mange sliter med å skjønne poenget, at de synes pensum er tungt å lese. Så idéen min er om jeg kan motivere studentene ved å snakke om det på en gøyal måte, forklarer Flemmen. 

Stempling og empati

Stemplingsteori er en sosiologisk teori som går ut på at merkelappene man setter på folk ofte kan bli en selvoppfyllende profeti. Teorien vil peke mot at man bidrar til å gjøre de unges konsentrasjonsevne verre dersom man imøtekommer den, og «forventer» at de ikke klarer å følge med. 

På spørsmål om det kan tenkes at man forsterker problemene gjennom å produsere innhold i TikTok-format, må professoren tenke seg om. 

– Det lurer jeg veldig på hva som er svaret på selv, altså. Det er et av dilemmaene med å holde på med dette. 

Flemmen forteller at han merker en utvikling der studentene etterlyser kortere og kjappere forklaringer på ting, og at de har en oppfatning om at disse forklaringene er like gode som det lange svaret. 

– Er du bekymret for kvaliteten på utdanningen når unge mennesker får dårligere og dårligere oppmerksomhet? 

– Ja, det er jeg veldig bekymra for. Og nå bidrar jeg jo til det selv. Samtidig går det ikke an å være uempatisk avkobla fra sin egen tid og drite i folks forutsetninger.

Hiphop-professor? 

Første gang Flemmen ble intervjuet av Universitas var i 2004. Da var det ikke som sosiologiprofessor, men som hiphop-artist. Under aliaset «Definite» var han både rapper og hiphop-produsent, og en av de første til å gjøre battlerap på norsk. Det er lenge siden nå, men Flemmen forteller at han tar med seg noen erfaringer fra rapmiljøet inn i professor-rollen. 

– Jeg er jo vant til tyn, også er jeg selvfølgelig vant til å opptre. Forelesninger minner meg veldig mye om konsert.

– Hvordan da?

– Mest på grunn av følelsene etterpå. Man blir så pumpa når man er ferdig, det føles litt som å ha hatt en kjempelang konsert.

Til tross for at han en gang i tiden var inne i hiphop-miljøet, opplever ikke Flemmen selv at han har en fot i begge verdener. 

– Gammel blir du uansett. Jeg tror ikke jeg har noen illusjoner om hvor god connection jeg har med ungdomskulturen.