Sikret Arbeiderparti-jobb samtidig som hun var NSO-leder: – Svekker legitimiteten

«Jeg opplever at regjeringen med Aasland i spissen tar utrolig mange av studentsakene på alvor. Dette er veldig bra», uttalte Hovdenak til Universitas i juni. På det tidspunktet visste hun at en jobb som rådgiver for Arbeiderpartiets stortingsgruppe ventet etter ledervervet. Som NSO-leder representerte Hovdenak over 230.000 studenter. Ansettelsen i Arbeiderpartiet ble likevel ikke offentlig kjent før hun tiltrådte i juli. 

– Jeg har vært åpen i NSO om at jeg skulle starte i Arbeiderpartiets stortingsgruppe. Jeg informerte først min nestleder og sekretariatsleder, deretter hele styret og til slutt alle ansatte, skriver Hovdenak i en e-post til Universitas. Hovdenak avviser at hun har hatt dobbeltroller de siste månedene som NSO-leder.

– Min jobb var å få gjennomslag for NSOs politikk. Det innebærer å rose partier som handler i tråd med vedtakene våre, og kritisere de som ikke gjør det.

– Svekker legitimiteten

– Det er jo en fantastisk tilfeldighet at partiet du akkurat har fått jobb hos, er det samme du velger å rose politikken til, sier Marcus de Boer som . Han er kritisk til at Hovdenak ikke har vært mer åpen overfor studentene om stillingen som ventet henne, samtidig som hun var NSO-leder. De Boer vektlegger at jobben som leder for Norges største studentorganisasjon skal være politisk uavhengig.

– Det ryddigste er å fullføre vervet ditt i NSO først, og deretter søke deg til nye stillinger. NSO skal være politisk nøytralt, og da er det problematisk å vite at du har en jobb i Arbeiderpartiet som venter på deg mens du fortsatt leder organisasjonen, sier De Boer til Universitas. Han mener det er åpenbart at Hovdenak har vært i en interessekonflikt.

– Det er politisk unøytralt i seg selv å ha en sånn stilling ventende på deg i fire måneder samtidig som du er NSO-leder. For meg svekker det legitimiteten, sier studentpolitikeren.

Hovdenak mener på sin side at stillingen i Arbeiderpartiet ikke har farget hennes synspunkter som NSO-leder.

– Jeg har i hele min lederperiode kjempet hardt for studentenes velferd, rettigheter og NSOs politikk, uavhengig av politiske partiers synspunkter på de ulike sakene, skriver hun.

En kampsak

Før Hovdenak roste Arbeiderpartiet sitt forslag om å knytte studiestøtten til folketrygden, hadde partiet stemt ned et tilsvarende forslag på Stortinget fra SV. Forskjellen var at SV ønsket å innføre ordningen allerede i 2026, mens Arbeiderpartiet ønsket å vente til neste stortingsperiode, altså innen utgangen av 2029. Ifølge Hovdenak er dette en lenge etterspurt studentpolitisk seier.

– Det å knytte studiestøtten til grunnbeløpet i folketrygden er NSOs hjertesak som studenter har kjempet for i årevis, derfor var det ikke vanskelig å gi ros da dette ble lagt fram. Samtidig vil du også finne eksempler på at jeg kritiserte Ap-regjeringen og roste andre partier i denne perioden.

Uten karantenekrav

– Man har lov til å ha et politisk standpunkt selv om du er NSO-leder, sier jussprofessor Hans Petter Graver, som har bred erfaring med spørsmål om habilitet. Han ser ingen interessekonflikt i Hovdenaks overgang til politikken, og mener den tidligere studentlederen har handlet innenfor rammene til ledervervet.

– Så lenge hun uttaler seg i tråd med vedtakene til NSO, står hun fritt til å fremme disse synspunktene, selv om de sammenfaller med et politisk partis politikk, mener Graver.

Jussprofessoren peker på at en karantenetid for NSO-ledere ikke kan sammenlignes med den som gjelder for politikere i regjeringsapparatet og Stortinget.

– Grunnen til at man har karantenetid i politiske stillinger, er hensynet til demokratiet. Personer i slike roller kan ha tette kontakter og jobbe for sterke lobbyorganisasjoner, og det kan misbrukes. Men dette gjelder i langt mindre grad for NSO siden de ikke har like stor politisk innflytelse, så sammenligningen er ikke helt treffende.

Administrasjonen i NSO opplyser at de ikke ser det som problematisk at valgte ledere har hatt eller har partipolitisk tilknytning.

– Våre tillitsvalgte er valgt for en periode og jobber i denne perioden med studentpolitiske saker på vegne av norske studenter. Som ved andre arbeidsplasser, er ikke partipolitisk tilhørighet en faktor som hverken opplyses om eller har betydning når kandidater stiller til valg og blir valgt, skriver sekretariatsleder i NSO Marthe Dirdal.

Politisk springbrett

Hovdenak er ikke den eneste tidligere NSO-lederen som har gått rett over i partipolitikken eller andre tunge politiske verv. De siste årene har toppene i studentbevegelsen i økende grad funnet veien inn i politiske partier og organisasjoner.

Oline Sæther, som ledet NSO i 2023/2024, meldte seg inn i Venstre samme år hun gikk av, og står nå på 9. plass på Oslo Venstres stortingsliste for 2025. Hennes forgjenger, Maika Marie Godal Dam (2022/2023), gikk videre som politisk rådgiver i Fellesforbundet. Tuva Todnem Lund (2021/2022) ble først politisk rådgiver i Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner, før hun i 2023 ble valgt inn i Akershus fylkesting for SV. Også tidligere NSO-leder Andreas Trohjell (2020/2021) har fortsatt på en politisk karriere som rådgiver for Høyres stortingsgruppe etter endt lederverv.

– Hva sier du til de som kan føle at NSO blir brukt som en karriereplattform snarere enn en uavhengig stemme for studentene?

– Så lenge overgangene er ryddige, mener jeg også at det kan være en styrke for studentene at folk som jobber i politiske partier har bakgrunn fra studentbevegelsen. Det gir erfaring med og innsikt i studentenes hverdag og i de sakene som er viktig for studentorganisasjonene, mener Hovdenak