
Knuser egne tapsrekorder
Akademikas underskudd i 2012 endte på 53 millioner kroner. Ledelsen satser på at økt netthandel skal redde selskapet.
Rett før jul mottok Akademika en redningspakke på 45 millioner kroner. Kapitalen kom fra Studentsamskipnadene i Oslo og Akershus (SiO) og Studentsamskipnaden i Trondheim, som sammen eier studentbokhandelen. Det var derfor knyttet stor spenning til regnskapet for 2012.
Universitas har fått tilgang til en upublisert melding fra SiO som omtaler Akademika-regnskapet.
Tallene underbygger bildet av et selskap i økonomisk krise: Underskuddet i fjor var på 53 millioner kroner.
Tredoblet tap
Dette er tre ganger så stort som rekordtapet i 2011, da Akademika fikk en smell på 15,4 millioner kroner.
Underskuddet på 53 millioner tilsvarer mer enn den totale summen SiO-studenter betalte i semesteravgifter i hele 2011.
Akademikas omsetning er derimot stabil. Selskapet solgte i fjor varer for 325,7 millioner kroner, noe som ga en halv prosent økt omsetning i forhold til 2011.
Dumpet gamle varer
Administrerende direktør i Akademika, Geir Helge Espedalen forklarer vel 30 millioner av underskuddet med ekstra kostnader i forbindelse med nedbemanning av 25 stillinger og nedskrivinger av varelageret.
– Vi reduserte varebeholdningen for å greie å levere pensumlitteratur på både smale og brede fag i framtiden. Når vi gjør en slik endring, må vi nedskrive produktene som ikke lenger er hensiktsmessige for sortimentet, sier han.
– Dere har altså registrert en rekke produkter som tap i 2012 uten å selge dette i butikk?
– Vi foretok returer til leverandørene der det var mulig. Videre ble mye solgt på salg til sterkt reduserte priser, og det som da var igjen, ble nedskrevet i desember 2012.
Lit til nett
Espedalen har imidlertid stor tro på at økonomien skal komme i balanse i 2013. Han forteller at Akademika støtter seg på nettsalg for å snu den negative økonomiske trenden.
– Omsetningen har vært økende på nettbutikken vår, og det er absolutt realistisk å håpe på en ytterligere økt omsetning her. Men våre fysiske bokhandler går ned i omsetning, sier han.
– Er det et mål å snu den trenden for butikkene?
– Vi forventer ikke at omsetningen i våre fysiske butikker vil stige. Men vi forventer at omsetningen skal øke på nettbutikken.
Vinningen opp i spinningen
Espedalen har sittet i Akademikas sjefsstol siden 2006. Da han tiltrådte som administrerende direktør, snudde han raskt store underskudd til gevinst, men i 2011 startet nedturen for alvor.
– Akademika må tjene penger. Det er det ingen tvil om. Men det er så store endringer i denne bransjen for tiden, og vi må tilpasse oss ytterligere og kutte kostnader, samtidig som vi investerer i ny teknologi, sier Espedalen.
Universitas har tidligere omtalt store utfordringer ved teknologien som Akademika allerede har investert i. Ifølge Akademika-ansatte har datasystemet M3 ført til omfattende leveringsproblemer. En tidligere fagansvarlig ved Akademika på Høgskolen i Oslo og Akershus omtalte systemet som et «kolossalt pengesluk». Administrerende direktør Espedalen vil ikke svare spesifikt på om det er planer om å skifte ut systemet.
– Kostnadene våre er gjennomgående høyere enn inntektene, og da må administrasjonen vurdere alle bedriftens sider. Det innebefatter også IT-systemer.
– Men innbefatter det dette IT-systemet spesielt?
– IT-systemet er en av flere faktorer vi må vurdere og som nå vurderes når det gjelder å gjøre Akademika til et bærekraftig selskap, på lik linje med andre kostnader.
Fortsatt full tillit
Styreleder i Akademika, Kjell Standal, forteller at styret har tillit til administrerende direktør Espedalen.
– Ledelsen har lojalt iverksatt de tiltak som følger av de strategiske endringene styret gjorde våren og sommeren 2012. Det er styrets vedtak ledelsen skal sette ut i livet, og det er styret som må sørge for å snu skuten og sørge for å tjene penger, sier Standal.
Akademika-styret har vedtatt årsregnskapet for 2012, og det er godkjent av revisor. I løpet av våren skal det endelig behandles av generalforsamlingen i Akademika.
TIDSLINJE: Utviklingen i Akademika
1952: Akademika blir stiftet under navnet Universitetsbokhandelen.
1986: Universitetsbokhandelen blir aksjeselskap med Studentsamskipnaden i Oslo som eneaksjonær
1988: Universitetsbokhandelen skifter navn til Akademika AS.
1996:: Akademika starter med handel over internett.
1997: Akademika kjøper den private bokhandelen Midt-Telemark bok og papir i Bø og SiNT fagbokhandel i Porsgrunn.
2003: Akademika Buskerud AS blir etablert med utsalg på Kongsberg og i Hokksund.
2004: Akademika åpner ny butikk i Hønefoss.
August 2006: Geir Helge Espedalen blir administrerende direktør av Akademika.
2006: Årsresultatet for 2006 viser et underskudd på 7,4 millioner kroner. SiO-direktør Lisbeth Dyrberg forklarer resultatet med tilpasninger til utviklingen i bransjen og markedet.
Sommeren 2010: Akademika kjøper opp bokhandelen ved Høgskolen i Bodø (HiB)
Januar 2011: Oslo- og Akershushøgskolenes studentsamskipnad (OAS) slår seg sammen med Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Som følge av dette går Penelope bokhandel inn i Akademika.
Juli 2011: Akademika slår seg sammen med fagbokhandelen SiT Tapir i Trondheim
– Fusjonen er viktig for Akademikas satsning i et tøft fagbokmarked med stadig færre og større aktører, sier Espedalen.
Februar 2012: Årsresultatet for 2011 viser et underskudd på 15,4 millioner kroner
– Det er naturlig at det er underskudd i et år som 2011. Som eiere håper vi jo at det snur nå, basert på de grepene som er tatt i Akademika, sier daværende SiO-styreleder Marianne Rustberggaard.
Mars 2012: Fagbokhandelen Studia i Bergen innleder forhandlinger om sammenslåing med Akademika. Planene blir aldri gjennomført.
Mai 2012: Akademika kjøper fagbokhandelen til Studentsamskipnaden i Narvik (SSIN). Måneden etter kjøpes halvparten av fagbokhandelen til Studentsamskipnaden i Tromsø (SiT).
Juni 2012: Akademika kjøper resten av aksjene i fagbokhandelen til Studentsamskipnaden i Tromsø (SiT).
Desember 2012: Akademika henvender seg til samskipnadene i Oslo og Trondheim for å be om hjelp. Samskipnadene overfører til sammen 45 millioner kroner, nesten like mye som den årlige inntekten fra semesteravgifter i Oslo.
– Dette er et ledd i den omstillingen vi er inne i for å sikre en framtidig, bærekraftig drift, sier Espedalen.
Mars 2013: Resultatet fra 2012 viser et underskudd på 53 millioner kroner