Linn som en nattergal
Den første norske vinneren av dronning Sonjas musikkonkuranse trenger ikke ta det piano. Ikke med en slik stemmeprakt.
Marita Kvarving Sølberg (25) har sunget hele livet. Begge foreldrene har tonehørsel som få andre. Faren er sågar lektor i musikk.
Men å erobre så kritiske hjerter som i denne konkurransen med 50 sangere fra hele verden, å vinne 125 000 kroner og heder nok for flere år, hvem hadde ventet det?
– Det er både en vanlig arbeidsdag og som å vinne i lotto, sier Sølberg.
Kanskje man burde ha ventet det likevel. Selv i samtaler har hun en vidunderlig, trønderdialektfarget, myk sopran.
Etter to års studier ved Konservatoriet i Trondheim og tre år på Musikkhøgskolen i Oslo, har hun også lært å bruke den sopranen på scenen. Til de grader.
– Det handler bare om å formidle sin egen opplevelse av musikken, sier Sølberg beskjedent.
Opera mundi
Denne høsten begynner Sølberg på diplomstudiet ved Musikkhøgskolen, samtidig som hun starter ved Operahøgskolen. Dessuten åpner seieren flere andre dører i form av engasjementer ved en rekke norske musikkinstitusjoner.
– Leve opera, spise opera, sove opera? Er det egentlig plass for andre typer musikk i hodet ditt?
– Jada; bortsett fra køntri liker jeg stort sett all slags musikk. Men klassisk snakker mer til sjelen. Alt til sin tid, men de følelsene klassisk musikk gir, går dypere og er større, mener Sølberg.
Men for å høre denne dybden, må man lytte. Opera fungerer ikke som bakgrunnsmusikk.
–
Og planene fremover har plutselig sammenfalt med drømmene?
Sølberg smiler, nesten litt brydd, og nikker tvilende.
– Jo, til dels, men det er alltid Soria Moriaer i horisonten. Man har alltid drømmer om større scener og større roller, sier Sølberg. Og drømmer.
Metropolitan en premieredag, drømmerollen, hovedrollen, stående applaus. Nei, man burde kanskje ikke tro på så store ting.
Men hvem hadde trodd på en førstepremie fra Dronningens hånd?
